Begrensning av rentefradrag i interessefellesskap – to tolkningsuttalelser

Vi har tidligere omtalt den nye regelen om begrensning av fradrag for renter til nærstående part (interne renter) forutsatt at rentekostnaden oversteg visse terskelverdier. Regelen ble utvidet slik at renter til en ikke-nærstående part (eksterne renter) hvor en nærstående part har stilt sikkerhet for låneopptaket skulle anses som en intern rentekostnad. Fra denne siste «omklassifiseringsregelen» ble det fastsatt unntak i forskrift av 24.04.2014, kort fortalt hvis (i) selskapet eller innretningen som hadde stilt sikkerheten var eid eller kontrollert direkte eller indirekte med minst 50 prosent av låntakeren, eller (ii) hvis sikkerheten som ble stilt fra den nærstående parten var stilt i form av eierandel i låntakeren eller fordring på låntakeren.

Finansdepartementets skattelovavdeling har i løpet av sommeren kommet med to tolkningsuttalelser datert henholdsvis 10.06.2014 og 04.07.2014 knyttet til disse reglene, og vi gjengir nedenfor hovedtrekkene av disse:

1. Negative pantsettelseserklæringer mv. skal ikke anses som sikkerhetstillelse
Det har vært noe usikkerhet knyttet til om en negativ pantsettelseserklæring fra et underliggende selskap til låntakeren skulle anses som sikkerhet fra det underliggende selskapet. Dersom slike var ansett som sikkerhet, kunne det føre til omklassifisering av rentene i lånet fra eksterne renter til interne renter. I tolkningsuttalelsen fremgår det at departementet ikke opprettholder sitt tidligere standpunkt om at negativ pantsettelseserklæring skulle anses som sikkerhet. Tilsvarende skal gjelde for andre lignende erklæringer fra et underliggende selskap som salgsforbud, forbud mot å ta opp nye lån og forbud mot å legge ned virksomhet.

2. Lovpålagt solidaransvar – deltakerlignede selskap mv – anses som sikkerhetsstillelse
Deltakere i et ansvarlig selskap har som følge av selskapsformen ansvar for selskapets gjeld. I de tilfeller at deltakeren anses som nærstående til selskapet (50 prosent eierandel eller mer), oppstår spørsmålet om det ansvarlige selskapets eksterne renter ville bli omklassifisert til interne som følge av at deltakerens medansvar for selskapets forpliktelser. Departementet har i begge tolkningsuttalelsene bekreftet at slikt ansvar som følge av selskapsformen anses som sikkerhetsstillelse. Hvis ansvaret til den nærstående deltakeren er ubegrenset (ANS), vil hele den eksterne gjelden bli omklassifisert til intern gjeld. I den siste uttalelsen fra departementet fremgår det imidlertid at dersom ansvaret er begrenset (DA), vil deltakeren bare anses å ha stilt sikkerhet for tilsvarende andel av den eksterne gjelden, og det er denne andelen som da omklassifiseres.

Departementet uttaler videre at tilsvarende betraktninger vil gjelde for andre tilfeller av lovregulert ansvar som medfører sikkerhet fra en nærstående part for gjeld til en ikke-nærstående part.

3. Delvis sikkerhetsstillelse fører til delvis omklassifisering
I forlengelsen av pkt. 2 ovenfor, uttaler departementet på generelt grunnlag at dersom en nærstående part bare har stilt sikkerhet for deler av det eksterne lånet, så skal omklassifiseringen fra eksterne renter til interne renter bare gjelde en tilsvarende del av rentebeløpet. Tilsvarende gjelder at dersom vilkårene for omklassifisering bare har vært oppfylt for deler av året, eksempelvis ved sikkerhetsstillelse i deler av et år, så skal rentene for denne perioden anses som interne renter.

4. Letter of comfort mv kan også anses som sikkerhetsstillelse
L
etter of comfort og tilsvarende uformell sikkerhetsstillelse til et datterselskaps eksterne långivere kan i henhold til departementet etter omstendighetene bli ansett som sikkerhetsstillelse som fører til omklassifisering. Bakgrunnen er at denne type sikkerhetsstillelse kan påvirke datterselskapets lånemulighet sammenlignet med hva datterselskapet kunne ha oppnådd uten denne sikkerhetsstillelsen.

5. Bare sikkerhetsstillelse for gjelden som rentene knytter seg til fører til omklassifisering
Omklassifisering av renter på gjeld som er opptatt hos en part som ikke er nærstående skal bare være aktuelt der en nærstående part har stilt sikkerhet for den gjelden som rentene knytter seg til. Sikkerhet for andre krav, eksempelvis for kostnader i forbindelse med lån som ikke blir benyttet, skal ikke medføre omklassifisering av renter på lånet.

6. Obligasjonslån
Dersom en nærstående part yter lån/eier obligasjoner i et obligasjonslån utstedt av låntakeren, vil reglene om fradragsbegrensning komme til anvendelse siden rentene er interne.

Som følge av at obligasjonseieren (långiver) ofte er ukjent for obligasjonsutstederen (låntaker), kan låntakeren komme til å rapportere renteutgiftene feil til ligningsmyndighetene. Dersom låntakeren er ukjent med at det foreligger obligasjonslån fra en nærstående part, og har oppfylt ligningslovens bestemmelser om opplysningsplikt på en aktsom og lojal måte, skal det gjelde en toårsfrist for endring av ligning i henhold til ligningsloven.

Relaterte artikler:
● 07.05.2014 Begrensning av rentefradrag på eksterne lån – forskriftsunntak
● 21.12.2013 Begrensning av rentefradrag på interne og eksterne lån – forslag til forskriftsunntak



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat