Begrensning av rentefradrag på interne og eksterne lån – forslag til forskriftsunntak

Stoltenberg II-regjeringen fremmet i nasjonalbudsjettet for 2014 nye regler om begrensning av fradrag for renter til nærstående (”interne” lån og renter). Solberg-regjeringen videreførte reglene, og endringene i skatteloven 6-41 ble sanksjonert 13.12.2013 med virkning for inntektsåret 2014. Reglene innebærer kort fortalt en avskjæring av rentefradrag for låntakeren for renter på lån fra nærstående långiver forutsatt at rentene overstiger visse terskler. For å anses som nærstående kreves det eierandel eller kontroll med minst 50 prosent.

Avskjæringen av fradrag for renter ble imidlertid også gitt anvendelse også på eksterne lån (typisk i en bank) dersom en nærstående hadde stilt sikkerhet mv. for låneopptaket. Dette innebar at et datterselskaps eksterne låneopptak ble rammet dersom morselskapet stilte sikkerhet for lånet. Tilsvarende ble morselskapets eksterne låneopptak rammet dersom datterselskapet stilte sikkerhet. Selv om dette ikke berørte lovligheten av sikkerhetsstrukturer i konsernforhold, har det oppstått et litt utilsiktet behov for å legge om måten å sette opp konsernfinansiering der terskelverdiene overstiges. For å avhjelpe situasjonen noe har Finansdepartementet i går fremmet forslag til forskriftsendring som vil frita noen situasjoner ved konsernfinansiering fra å bli omklassifisert til interne lån.

De foreslåtte unntakene gjelder kun i forhold til eksterne låneopptak som kunne blitt kategorisert som låneopptak hos nærstående (internt) ettersom nærstående har stilt sikkerhet. Følgende tre situasjoner foreslås unntatt:

a) I tilfeller der underliggende selskap som direkte eller indirekte eies med 90 prosent eller mer av låntakeren har stilt sikkerhet for gjelden. Forslaget må oppfattes dit hen at datterselskapet da kan stille alle former for sikkerhet uten at det fører til omklassifisering. Forslaget omfatter bare sikkerhetsstillelse for selskap oppover i eierstrukturen, sikkerhetsstillelse for eksempelvis søsterselskap foreslås ikke omfattet.

b) Ved negativ pantsettelseserklæring fra underliggende selskap som låntakeren direkte eller indirekte har en eierandel i. Forslaget oppstiller ikke krav til eierandel i det underliggende foretaket for at dette unntaket skal kommet til anvendelse.

c) Ved sikkerhet i form av at den nærstående pantsetter aksjer mv. i låntakerselskapet. Med dette foreslås det at aksjene eller eierretten i låntakeren kan pantsettes uten at det fører til omklassifisering. Begrunnelsen som er gitt er at man ikke anser dette som betenkelig siden det da i realiteten er verdiene i låntaker som stilles som sikkerhet.

Unntakene i bokstav a og b foreslås imidlertid ikke å gjelde dersom en nærstående part har stilt sikkerhet til fordel for

1) selskap som har stilt sikkerhet som nevnt i bokstav a eller b, eller

2) selskap som selskap som nevnt i 1) har en direkte eller indirekte eierandel i.

Unntakene fra unntakene som angitt i pkt. 1 og 2 er tenkt å demme opp for situasjonen hvor et annet konsernselskap stiller sikkerhet til det underliggende selskap om angitt i a eller b ovenfor, slik at ”morselskapet” får et høyere lån enn det sikkerheten fra datterselskapet isolert skulle tilsi.

Relaterte artikler:
● 07.08.2014 Begrensning av rentefradrag i interessefellesskap - to tolkningsuttalelser
● 07.05.2014 Begrensning av rentefradrag på eksterne lån - forskriftsunntak



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat