Elektronisk tinglysing

Stortinget arbeider for tiden med lovendringer som vil åpne for elektronisk tinglysing. Etter alt å dømme vil lovendringene være klare før sommeren. Selv om det vil ta noe tid med teknisk implementering, vil aktørene i bank og finans måtte forholde seg til elektronisk tinglysing i nær fremtid. Vi har sett på hovedelementene i de nye reglene.

1 Elektronisk tinglysing blir et alternativ til innsending av papirdokumenter
Dagens ordning for tinglysing er basert på innsending av papirdokumenter til tinglysingsmyndigheten (Statens kartverk). Hos tinglysingsmyndigheten blir dokumentene manuelt journalført, deretter blir dokumentene som kan tinglyses ført inn i dagboken. Videre blir dokumentene kontrollert på nytt – konferert – før de føres endelig (grunnbokføres).

Lovforslaget legger opp til at kommunikasjonen mellom bruker og tinglysingsmyndighet skal kunne skje elektronisk. Det vil slik vi oppfatter det legges opp til et utvalg elektroniske nettskjema med en fast struktur som brukeren fyller ut og sender inn gjennom en brukerportal. Vitnepåtegninger er også forutsatt å skulle skje elektronisk. Man antar videre at kontroll av det elektronisk innsendte «dokument» i større grad kan skje automatisk.

Den elektroniske tinglysingen foreslås å være åpen for alle. Det er videre foreslått at det skal være mulig for en rekvirent – slik som en bank eller en advokat – å sende inn dokumenter til elektronisk registrering.

Parallelt med den elektroniske tinglysingen skal det være mulig å tinglyse fysiske dokumenter. Man har her fryktet komplikasjoner i overgangen til et nytt elektronisk system, og det var da viktig at aktørene kan falle tilbake på tinglysing av fysiske dokumenter. Det utelukkes imidlertid ikke at man på sikt kan gå over til en elektronisk tinglysingsordning som eneste løsning.

2 Det er fremdeles «dokumenter» som tinglyses
Etter dagens ordning er det selve dokumentet som sendes til tinglysing som blir tinglyst. Selv om det lages et utdrag som føres inn i grunnboka, er det den rettsstiftelse som fremgår av det tinglyste dokument som er avgjørende for hva som er tinglyst. Utvalget som utredet elektronisk tinglysing hadde foreslått å endre dette slik at det var rettigheten slik den var beskrevet ved tinglysingen som ble tinglyst. Departementet fulgte ikke opp dette endringsforslaget, og det er da fremdeles selve dokumentet som blir tinglyst – ikke en beskrivelse av rettigheten.

Kravet til tinglysingsgjenpart av dokumenter er foreslått fjernet. Ved elektronisk tinglysing er det ikke behov for noen tinglysingsgjenpart. For fysiske dokumenter har det vist seg at tinglysingsgjenparten skannes til arkivet hos tinglysingsmyndigheten for så å kastes. Denne skanningen kan man like gjerne gjøre med originaldokumentet før retur til rekvirenten.

3 Klokkeslettprioritet
Etter dagens system gis dokumenter prioritet etter dagen de føres inn i dagboken. Unntak gjelder for utleggsforretninger som gis prioritet etter klokkeslett for avholdelse av forretningen.

Med det nye lovforslaget skal dokumenter tinglyses med klokkeslett, og får da prioritet etter det klokkeslett de registreres. Siden det fremdeles skal være mulig å sende inn fysiske dokumenter til tinglysing, må det fastsettes et klokkeslett disse anses tinglyst. Departementet antyder at dette kan være kl 16 den dagen de blir registrert, men dette skal reguleres nærmere i forskrift. Regelen om at utleggs- og arrestforretninger registrert samme dag har forrang er foreslått videreført. Tilsvarende foreslås tinglysingsloven § 23 videreført slik at avtalebaserte rettigheter må ha rettsvern dagen før konkursåpning/begjæring om tvangsakkord for å stå seg i en konkurs-/tvangsakkordsituasjon.

4 Bekreftet utskrift av grunnboken som bevis på innføringen
For å sørge for klarhet for når en rettighet er tinglyst foreslås det at det etter endelig tinglysing av et dokument utstedes en bekreftet utskrift av grunnboken.

5 Adgang til retting av tinglyste dokumenter
Departementet har antatt at overgangen til elektronisk tinglysing medfører større fare for feil i dokumentene som sendes til tinglysing. Det er derfor foreslått en forskriftshjemmel for å fastsette forskrift med nærmere vilkår for retting. Det er antatt at slik retting ikke skal utløse ny dokumentavgift, men det vil påløpe nytt tinglysingsgebyr.

6 Begrepsmessige endringer
Som følge av endringene i tinglysingen, er det også foreslått noen begrepsmessige endringer. Begrepet «dagbokføring» vil gå ut. Det vil videre hete «registreres i grunnboken» eller «registrert» som skjæringstidspunkt.

7 Forhold som må avklares i forskrift
Departementet som har forberedt lovendringen, har i stor grad lagt opp til at detaljer for gjennomføring av løsningen med elektronisk tinglysing må fastsettes i forskrift.

Dette gjelder krav til sikkerhetsnivå for den elektroniske løsningen. Departementet har her bare gitt generelle retningslinjer i forarbeidene, nærmere bestemt at elektronisk kommunikasjon må skje på betryggende måte og slik at det ikke er tvil om innsenderens identitet eller om dokumentet er blitt endret etter at innsenderen sendte det fra seg. Det er også foreslått at tidligere hjemmelshaver rutinemessig bør varsles.

Oppsettet av dokumentene som skal registreres elektronisk er også forutsatt å skulle avklares i forskrift.

8 Endringer i kraftledningsregisterloven og burettslagslova
Prinsippene om elektronisk tinglysing er også foreslått gjennomført i kraftledningsregisterloven (lov 1. juli 1927 nr. 1) og burettslagslova (lov 2003 nr. 39).

9 Lovforslagets videre behandling
Lovforslaget er nå til behandling i Stortinget. Endringer i tinglysingssystemet er ikke politisk kontroversielt, og vi forventer at forslaget blir vedtatt som lov før sommeren. Det gjenstår da å tilpasse de tekniske løsningene til elektronisk tinglysing, og å lage tilhørende forskrifter. Dette arbeidet formoder vi allerede er i gang.

Oslo, 27.03.2014

Relaterte artikler:
● 20.12.2013 Pant fra målselskapet i oppkjøpssituasjoner og unntaket for eiendomsselskap som ikke er utbyggingsselskap
● 04.03.2013 Pant i fast eiendom (artikkel i NæringsEiendom 2/13)



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat