Er byggelånsbanken erstatningsansvarlig overfor entreprenøren hvis byggherre går konkurs?

Erstatningsansvaret for byggelånsbanken overfor entreprenøren var fremme i en sak for Frostating lagmannsrett (sak LF-2012-170631) i fjor høst. Banken ble frifunnet, men dommen kaster også lys over forhold banken bør være oppmerksom på ved finansiering av byggeprosjekt hvor byggherre har svak økonomi.

Byggeprosjektet som var oppe i denne saken var oppføringen av det såkalte Residencekvartalet i Trondheim. Byggherre var Residencekvartalet AS som var eid av Roll Severin AS, som igjen var eid av Terje Roll Danielsen. Entreprenøren var Reinertsen AS, og byggelånsbankene var SpareBank 1 SMN og Bank 1 Oslo Akershus AS.

Roll Severin AS og samtlige datterselskap (inkludert byggherre Residencekvartalet AS) gikk konkurs i november 2010. En sentral årsak var at konsernet ikke maktet å håndtere gjeldsbelastningen etter kjøp av en betydelig aksjepost i Adresseavisen ASA. Konkursen medførte at Reinertsen ikke fikk fullt oppgjør for jobben med bygging av Residencekvartalet. Reinertsen saksøkte bankene med krav om erstatning og det ble påberopt at bankene hadde opplysningsplikt om byggherrens dårlige økonomi og spesielle elementer ved byggelånets innretning. Lagmannsretten frifant bankene. Ved vurderingen av bankenes ansvar trakk lagmannsretten frem noen momenter som kan være av interesse for banker som er i lignende situasjoner:

    • Bankene hadde ingen avtale med entreprenøren, og et ansvar måtte derfor forankres i et alminnelig uaktsomhetsansvar. For et rent formuestap som det entreprenøren her led sier lagmannsretten at hovedregelen er at en tredjemann (bankene) ikke er ansvarlig overfor sin kundes (byggherrens) medkontrahent (entreprenøren). Men lagmannsretten sier videre at nærhet i tilknytning mellom bankene, entreprenøren og byggherre kan innebære et skjerpet uaktsomhetsansvar for bankene, og at den lojalitet som forventes i kontraktsforhold også kan forventes mellom parter utenfor kontraktsforhold.

 

    • Ved vurderingen av om det var et slikt nært forhold mellom bankene og entreprenøren, la retten til grunn at selv om bankene hadde strenge krav til byggherre, var det fremdeles byggherre som styrte prosjektet. Bankenes kontroll var knyttet til bruk av byggelånet, noe som var normalt ved byggelån, og det kunne ikke anføres som argument for et strengere ansvar for bankene.

 

    • Bankene hadde anført at de hadde taushetsplikt jf. sparebankloven § 21 og forretningsbankloven § 18 og at de derfor ikke kunne gi informasjon til entreprenøren. Lagmannsretten så hen til dette, men mente det ikke var avgjørende da bankene kunne bedt byggherre om fritak for taushetsplikten.

 

    • Retten fant etter en konkret bevisvurdering at både bankene og entreprenøren anså faren for konkurs som svært liten. Dette til tross for at det i interne dokumenter i bankene var benyttet uttrykk som «risiko for konkurs» og «bobehandling», og bankene hadde lagt en plan for å «hindre konkurs». Når begge parter var like nære til å se faren for konkurs, talte det mot et ansvar for banken for å ha unnlatt informasjon til entreprenøren.

 

    • Retten la også vekt på at entreprenøren ikke hadde ivaretatt sin egen posisjon. Det var blant annet ikke bedt om garanti fra byggherre, og entreprenøren tok da en åpenbar risiko. Entreprenøren hadde heller ikke kredittsjekket byggherre, og entreprenøren hadde ikke henvendt seg til bankene for å forhøre seg. Entreprenørens manglende ivaretakelse av egen posisjon talte mot et ansvar for bankene.

 

    • Entreprenøren anførte videre at bankene var kjent med at entreprenøren hadde forutsatt i avtalen med byggherre at byggelånet ble benyttet til entrepriseprosjektet. Heller ikke på dette punkt ble entreprenøren hørt. Det ble vist til at entreprenøren ikke hadde tatt opp denne betingelsen med bankene etter at byggelånet var innvilget. Videre var det slik at selv om bankene hadde betalt andre krav fra byggelånet, var alle entreprenørens fakturaer frem til konkursåpning dekket og entreprenøren hadde da ikke noe tap som følge av at andre krav også ble betalt.



Selv om bankene her ble frifunnet for kravet fra entreprenøren, viser den konkrete vurderingen at en annen opptreden fra bankenes side kunne ledet til et erstatningsansvar overfor entreprenøren.

Relaterte artikler:
● 18.02.2015 Styreansvar ved tapping av selskap
● 12.01.2015 Styreansvar ved å handle på kreditt for insolvent selskap
● 17.09.2014 Styremedlem i morselskap kan bli erstatningsansvarlig for manglende oppbud i datterselskap
● 07.08.2014 Tillitsmann i obligasjonslån kan fremsette erstatningskrav mot styre på vegne av obligasjonseierne



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat