Høyesterett om adgangen til pådømmelse av det underliggende krav ved tvangsfullbyrdelse (sak 2012/1713)

Ved tvangsfullbyrdelse er det som kjent muligheter for å reise innvendinger mot gjennomføring av tvangsfullbyrdelsen, eksempelvis innvending om at kravet er bortfalt som ugyldig. Retten kan i slike tilfeller beslutte at tvisten skal behandles ved allmennprosess (ordinær hovedforhandling) jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6, og det krav innvendingen bygger på kan bringes inn for pådømmelse.

I en nylig kjennelse fra Høyesterett er det slått fast at det ikke kreves identitet mellom den innvendingen som resulterte i behandling ved allmennprosess og det/de forhold som kreves pådømt. Også andre forhold ved det underliggende krav kan derfor kreves pådømt. Videre uttaler Høyesterett at også omfanget av det underliggende krav kan kreves pådømt.

I den konkrete saken gjaldt tvangssalget en fast eiendom som var stilt som realkausjon for tredjeparts forpliktelse til banken. Kausjonisten, som også var eier av eiendommen, reiste innsigelse mot tvangsfullbyrdelse, og var da ihht Høyesterett berettiget til å kreve dom for både bortfall av kausjonsforpliktelsen og for det eventuelle kausjonskravets omfang.

Relaterte artikler:
● 02.10.2012 Høyesterett om uimotsagte pengekrav som tvangsgrunnlag Rt. 2012 s 1195

 



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat