Høyesterett om tilbakeholdsrett i spedisjonsforhold og eventuell omstøtelse av slik tilbakeholdsrett - Rt. 2013 s. 129

Tilbakeholdsretten i spedisjonsforhold gir speditøren en viss fortrinnsrett, og rekkevidden av denne kan få stor betydning i konkurssituasjoner. I en dom fra Høyesterett tidligere i år kom tilbakeholdsrettens rekkevidde og status i konkurs på spissen.

Saksforholdet var kort fortalt at speditøren (Tyrholm & Farstad AS) hadde påtatt seg en rekke oppdrag for et selskap som drev med salg av fisk (Normar Fish AS). Speditøren fakturerte etter hvert oppdrag, og i fakturaene var det inntatt henvisninger til at oppdragene ble utført i henhold til Norsk Speditørforbunds bestemmelser NSAB/2000. Speditøren opparbeidet etter hvert et betydelig tilgodehavende overfor Normar, samtidig som Normars økonomi var anstrengt. Etter mottak av siste forsendelse, stanset speditøren oppdraget under henvisning til sin tilbakeholdsrett etter NSAB/2000 § 14. Fisken i forsendelsen ble så etter noe tid solgt av speditøren, og speditørens tilgodehavende fra tidligere oppdrag ble dekket inn av provenyet fra salget. Normar gikk konkurs innen en måned fra forsendelsen ble stanset. Boet bestred både speditørens rett til å utøve tilbakeholdsrett i varer mottatt i en senere levering for tilgodehavende fra tidligere oppdrag, og hevdet videre at tilbakeholdsretten kunne omstøtes etter dekningsloven § 5-7 (sikkerhetsstillelse for eldre gjeld).

Høyesteretts flertall gav speditøren medhold i tilbakeholdsretten og nektet boets omstøtelseskrav.

Det er noen forhold i dommen som vi mener er av prinsipiell interesse og som kan være praktisk viktige.

For det første slår Høyesterett fast at speditørens tilbakeholdsrett følger av sedvanerett selv om det henvises til bestemmelsene i NSAB/2000. Den sedvanebestemte tilbakeholdsretten hjemler tilbakeholdsrett i gods mottatt i senere oppdrag for tilgodehavende opparbeidet i tidligere oppdrag. Den utvidede tilbakeholdsretten forutsetter imidlertid at oppdragene er ledd i et varig og sammenhengende kontraktsforhold, i motsetning til enkeltstående oppdrag hvor det ikke vil være en slik utvidet tilbakeholdsrett. Slik vi ser det kan denne utvidede tilbakeholdsretten komme noe overraskende på, eksempelvis i restrukturerings- og gjeldsforhandlingssituasjoner.

For det andre presiserer Høyesterett at det panterettslige legalitetsprinsipp (kravet om at avtalt panterett må ha hjemmel i lov) ikke gjelder for sedvanebestemte sikkerhetsretter. Speditørens tilbakeholdsrett som ble ansett som sedvanefestet, trengte derfor ikke hjemmel i lov for å være gyldig.

For det tredje slår Høyesterett fast at en sedvanebestemt tilbakeholdsrett ikke kan omstøtes i kraft av dekningsloven § 5-7 (sikkerhetsstillelse for eldre gjeld) ettersom denne omstøtelsesregelen forutsetter at det er snakk om en «avtalt» sikkerhetsrett. Selv om tilbakeholdsretten var uttrykt i spedisjonsbestemmelsene – som måtte oppfattes som en avtale – var den også omfattet av sedvaneretten. Den kunne da ikke omstøtes etter dekningsloven § 5-7.

For ordens skyld presiseres at Normar ikke hadde pantsatt fisken til tredjepart (eksempelvis til sin bankforbindelse), slik at det i saken ikke forelå noen konflikt mellom en avtalt panterett og speditørens utvidede tilbakeholdsrett. Høyesterett har ved to tidligere anledninger behandlet prioritetsforholdet mellom en avtalt panterett/eiendomsforbehold og speditørens utvidede tilbakeholdsrett i godset. I begge tilfeller har panteretten blitt ansett for å ha best prioritet.

Relaterte artikler:
● 10.10.2014 Enkeltforfølgende kreditor kan ikke påberope seg omstøtelse eller ulovfestet gjennomskjæring
● 14.08.2014 Rettsvern for panteretter må etableres raskt for å unngå omstøtelse i konkurssituasjoner



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat