Interkommunale selskaper med begrenset ansvar og konkursrisiko

Interkommunale selskap har blitt en velbrukt selskapsform for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å legge felles virksomheter i et eget selskap. Frem til nå har det vært slik at disse selskapene ikke kunne gå konkurs, og eierne (kommunene) hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser. Regjeringen har nå foreslått endringer i lov om interkommunale selskaper slik at disse selskapene kan gå konkurs, og eierne skal ikke ha noe ansvar for selskapenes forpliktelser utover innskutt kapital. Dette vil kunne ha store konsekvenser for långivere og andre som står i kontraktsforhold med interkommunale selskap.

1 Bakgrunn
Selskapstypen interkommunale selskap kom til verden for drøye femten år siden. Det som håndteres i slike selskap er ofte avfall- og renovasjonstjenester, vann og avløp, brannvern-tjenester, drift av havner og generell offentlig administrasjon for de berørte kommunene. Det forhold at selskapene ikke kunne gå konkurs og at kommunene stod ansvarlig for selskapenes forpliktelser, har nok medført at selskapene har blitt sett på som sikre låntakere og kontraktsmotparter.

Det forhold at selskapene ikke kunne gå konkurs og ansvarsformen som reelt sett innebar en garanti fra kommunene har blitt kritisert som indirekte og ulovlig statsstøtte, og dermed i strid med EØS-avtalen artikkel 61. Det er fryktet – og sannsynligvis med rette – at den spesielle reguleringen av konkurs og den indirekte garantien fra kommunene, kan ha gitt de interkommunale selskapene et urettmessig konkurransefortrinn eksempelvis med lavere finansieringskostnad. Dette er bakgrunnen for regjeringens forslag om å endre konkursreguleringen og ansvarsformen for selskapsformen.

2 Regjeringens forslag til endringer
Forslaget fra regjeringen som nå er sendt på høring kan man grovt sett si inneholder tre elementer som avviker fra dagens regler:

(i) Interkommunale selskap skal på lik linje med andre selskap kunne gå konkurs og begjære gjeldsforhandlinger etter konkursloven. Enkeltforfølgende kreditorer kan også tvangsinndrive sine krav etter tvangsfullbyrdelsesloven, herunder ved utlegg, og de særskilte begrensningene knyttet til dette oppheves.

 

(ii) Selskapene får en begrenset ansvarsform på lik linje med aksjeselskap. Eierne (kommunene) skal ikke ha noe ansvar for selskapets forpliktelser utover det innskudd som er gjort i selskapet eller som de har forpliktet seg til.

 

(iii) Som følge av at ansvarsformen endres, innføres det en rekke regler knyttet til kapitalkrav i de interkommunale selskapene tilsvarende det vi kjenner fra aksjeloven og statsforetaksloven. Blant annet foreslås innført krav til forsvarlig egenkapital og prosedyrer for forhøyelse og nedsetting av innskuddskapitalen. Det foreslås imidlertid ingen minimums innskuddskapital slik vi kjenner det fra aksjeselskapene.


3 Ikrafttredelse og overgangsordninger
Forslaget til lovendringer er på høring til 5. februar 2015. Deretter må regjeringen utarbeide en proposisjon til Stortinget, som så skal behandles i Stortinget. En endelig lovendring ligger derfor noe frem i tid. Det vil sannsynligvis også komme endringer i lovforslaget før endelig vedtakelse, men hovedelementene tror vi vil bli gjennomført.

Det er som et utgangspunkt ikke foreslått overgangsregler slik at lovendringene vil få effekt fra ikrafttredelsen av loven. For låneforpliktelser som selskapene har pådratt seg før lovens ikrafttredelse er det imidlertid foreslått at det ubegrensede ansvaret for eierne skal stå ved lag i en overgangsperiode på ett år. Departementet antar at det innenfor en slik frist kan reforhandles nye lånebetingelser som følge av endringen i ansvarsform.

4 Konsekvenser av lovforslaget
Det er åpenbart at lovforslaget vil få betydning for långivere som har ytet lån til interkommunale selskap. Basert på aktiviteten til de interkommunale selskapene antar vi at det kan være betydelige beløp som er lånt ut. Lovforslaget legger til grunn at låneavtaler kan reforhandles som følge av den foreslåtte lovendringen, men vi savner en grundigere drøftelse og begrunnelse for dette.

For andre kontraktsmotparter enn långivere foreslås det ingen overgangsordning. Her kan det altså være kontraktsmotparter med betydelig eksponering mot et interkommunalt selskap – eksempelvis knyttet til entrepriseavtaler eller derivatavtaler – som blir mer eksponert for tap.

Kravet som innføres til en forsvarlig egenkapital vil også legge et større ansvar på styret i de interkommunale selskapene til å gjøre vurderinger og treffe tiltak slik at kapitalen blir tilfredsstillende. For kommunene som er eiere må det påregnes at man må skyte inn kapital for at selskapene skal kunne drive lovlig videre.

Relaterte artikler:
● 14.08.2013 Kortere frist for kreditorvarsel og unnlatt publisering i avis
● 14.08.2013 Endringene i aksjelovene - overgangsregler
● 17.06.2013 Viktige endringer i aksjelovene
● 03.05.2013 Forslag til endringer aksjelovene - artikler Finansavisen



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat