Lovforslag om unntak fra aksjeloven § 8-10 (forbudet mot finansiell bistand fra målselskapet) hvis kjøperselskapet er aksjeselskap

Nærings- og fiskeridepartementet har i en tid jobbet med en bedre regulering av målselskapets adgang til å yte finansiell bistand ved oppkjøp av aksjene i selskapet eller dets morselskap (aksjelovene § 8-10). Et forslag til lovendringer ble sendt på høring 02.02.2016.

 

1. Bakgrunn
Bakgrunnen er som kjent at etter aksjelovene § 8-10 kan målselskapet bare yte finansiell bistand til erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i målselskapet selv eller dets morselskap hvis målselskapet har utdelingskapasitet og det stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning. Disse kravene er strenge, og oppfattes i praksis som et forbud. Det stilles i tillegg krav til en særskilt beslutningsprosedyre. I forskrift er det på nærmere vilkår gjort unntak fra forbudet for «single purpose eiendomsaksjeselskap» og aksjeprogrammer for ansatte. Departementet kan også ved enkeltvedtak dispensere fra aksjelovene § 8-10.

Dagens regler som fikk sin utforming ved aksjelovrevisjonen i 2013 har blitt utsatt for kritikk. Aksjeloven § 8-10 fremstår som unødvendig streng, ikke minst siden andre beskyttelsesregler ivaretar de samme hensyn som aksjeloven § 8-10 er ment å ivareta, slik som vern av kreditorer, minoritetsaksjonærer, ansatte og mer generelle samfunnshensyn. Rekkevidden av dagens forskriftsunntak for «single purpose eiendomsselskap» har også vært uklar, noe som er en svakhet ved regelverket. At det gjelder et unntak for eiendomsselskap, og ikke for andre typer selskap og aktiva, fremstår også som tilfeldig. Departementets håndtering av dispensasjonssøknader har i tillegg vært ressurskrevende ettersom en dispensasjon forutsetter at departementet gjør komplekse vurderinger av selskapets økonomiske forhold og risiko, og det er ønskelig å redusere behovet for slike dispensasjoner.

2. Forslaget til endring
Det forslaget til lovendring som nå er sendt på høring går ut på at aksjeloven § 8-10 ikke skal være til hinder for finansiell bistand fra målselskapet hvis kjøperselskapet er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Forslaget til unntak skiller ikke mellom hvilken bransje målselskapet befinner seg i. Etter forslaget til unntak er det videre slik at finansiell bistand skal kunne ytes ved kreditt eller ved pantsettelse av hvilket som helst formuesgode fra målselskapet. Adgangen til bistand skal også gjelde uavhengig av hvor stor andel aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet erverver, men unntaket vil nok ha størst praktisk betydning der målselskapet vil inngå i et konsern med kjøperselskapet. Begrunnelsen for at man vil tillate bistanden når kjøper er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, er at aksjelovene stiller krav til kjøperselskapets egenkapital og styrets ansvar.  Det antas av departementet at disse reglene vil ivareta målselskapets behov for å få verdiene tilbake.

Adgangen til å gi dispensasjoner foreslås opphevet ettersom det antas at behovet for dispensasjoner blir tilnærmet borte ved innføring av det nye generelle unntaket som nevnt ovenfor. Forskriftsunntaket for «single purpose eiendomsselskap» foreslås også opphevet som overflødig, mens forskriftens unntak for aksjeprogrammer for ansatte videreføres. Saksbehandlingsreglene skal med noen mindre modifikasjoner fremdeles gjelde, og andre krav i aksjelovgivningen må selvfølgelig vurderes.

Forslaget til endring gjelder ikke for allmennaksjeselskap ettersom det sannsynligvis vil stride med andre selskapsrettsdirektiv (direktiv 2012/30/EU).

3. Noen betenkeligheter
Vi er generelt positive til forslaget til endringer i aksjeloven § 8-10, men vi er usikre på om det er tilstrekkelig sterke grunner til å særbehandle aksje- og allmennaksjeselskap som er kjøpere, slik forslaget legger opp til. Vi savner også en vurdering av den EØS-rettslige side av å tillate bistand når norske aksje- eller allmennaksjeselskap er kjøpere, mens tilsvarende foretak fra andre EØS-stater ikke har tillatelse og heller ikke kan gis dispensasjon.

Ved å oppheve adgangen til å gi dispensasjon, bortfaller også muligheten til å gi dispensasjoner ved omorganiseringer og generasjonsskifter. Langt på vei kan kjøpere etablere holdingselskap og slik oppnå unntak etter det nye forslaget. Men det er kompliserende og strengt tatt unødvendig å måtte opprette aksjeselskap for å være eier.

Betenkelighetene overskygger likevel ikke det positive i at departementet med dette foreslår et generelt unntak som vil gjøre reglene langt enklere å håndtere.



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat