Nye regler om pant i patenter og andre immaterielle rettigheter

 

Dagens norske panteregler har ikke en særskilt pantsettelsesadgang for patenter og andre immaterielle rettigheter (opphavsrett, design, varemerke). I en viss utstrekning faller patenter og andre immaterielle rettigheter under et driftstilbehørspant, men rekkevidden har vært uklar og driftstilbehørspantet har ikke gitt tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for en del forsknings- og utviklingsvirksomheter.

Stortinget arbeider nå med nye og endrede regler som vil åpne for særskilt pantsettelse av patenter og planteforedlerretter, samtidig som driftstilbehørspantets rekkevidde i forhold til immaterielle rettigheter utvides og presiseres. Vi har sett nærmere på hovedelementene i de nye reglene.

1) Adgang til særskilt pantsettelse av patenter og planteforedlerretter
Lovendringene innebærer at patenter og supplerende beskyttelsessertifikater (utvidet beskyttelse for legemidler og plantefarmasøytiske produkter) kan pantsettes særskilt gjennom anmerkning i patentregisteret. Søknader om slike rettigheter og lisenser som gjelder slike rettigheter skal omfattes av de samme regler. Tilsvarende åpnes det for særskilt pantsettelse av planteforedlerretter (plantesorter) i plantesortsregisteret.

Det vil ikke bli åpnet for elektronisk tinglysing av patenter og planteforedlerretter til tross for prosessen som pågår for å få til elektronisk tinglysing for fast eiendom mv. Bakgrunnen er blant annet at antallet pantsettelser og andre rettserverv for patenter mv forventes å være betydelig lavere enn hva som gjelder for fast eiendom, og kostnadene ved etablering av en elektronisk løsning kan derfor ikke forsvares.

2) Utvidelse og avklaring av driftstilbehørspantets omfang i forhold til immaterielle rettigheter
Som nevnt omfatter driftstilbehørspant visse immaterielle rettigheter jf. panteloven § 3-4 annet ledd bokstav b når de brukes i eller er bestemt for den næringsdrivende pantsetters virksomhet. Lovendringene innebærer en utvidelse av hvilke immaterielle rettigheter som inngår i et eventuelt driftstilbehørspant. Driftstilbehør skal nå omfatte rett til databaser, andre rettigheter etter åndsverkloven § 43, produsentens rett til film- og lydopptak, ervervet rett til foto, og supplerende beskyttelsessertifikater. I tillegg presiseres at rett til søknad om varemerke, patent, design og planteforedlerrett omfattes av driftstilbehøret, noe som har vært uklart etter dagens regler.

På den annen side vil det bli presisert at immaterialrettigheter som utelukkende utnyttes eller er bestemt for overdragelse eller utstedelse av lisenser, ikke skal inngå i et driftstilbehørspant.

Det vil også bli presisert at lisensutstedelse skal vurderes etter reglene i panteloven § 3-7 (adgang til avhendelse av driftstilbehør), noe som blant annet innebærer at lisensutstedelse skal være tillatt hvis det er i samsvar med forsvarlig drift og ikke vesentlig forringer panthavers sikkerhet.

3) Nye regler om prioritetskonflikter
Ved lovendringene har man også funnet grunn til å endre og presisere prioritetsreglene for rettserverv som kan registreres i patent- og plantesortsregisteret. Etter det vi kan se har man her lagt seg på tilsvarende prioritetsprinsipper som gjelder for fast eiendom jf. tinglysingsloven §§ 20 flg.

Siden patenter og planteforedlerretter mv kan pantsettes både særskilt (i patentregisteret og plantesortsregisteret) og etter reglene om driftstilbehørspant (i løsøreregisteret), må forholdet mellom disse to alternative fremgangsmåtene avklares. Utgangspunktet skal her være et tidsprioritetssystem slik at den eldste retten går foran uavhengig av hvilket register det registreres i. En yngre særskilt pantsettelse skal imidlertid gå foran et eldre driftstilbehørspant hvis den særskilte rettigheten kreves anmerket før driftstilbehørspant, forutsatt at innehaveren av panteretten er i god tro om det konkurrerende driftstilbehørspantet.

4) Tvangsrealisasjon
Det er også foreslått nye regler om tvangsrealisasjon av særskilte panteretter i patenter og planteforedlerretter mv. I denne sammenheng er det interessant å merke seg at det foreslås adgang til å avtalefeste realisasjonsmåte som avviker fra tvangsfullbyrdelsesloven.

5) Vedtakelse og ikrafttredelse
Loven er som sagt under behandling i Stortinget, og vi forventer at den blir vedtatt før nyttår. Loven kan derfor tidligst tre i kraft 1. januar 2015, men det er ikke avklart om hele eller deler av loven får et senere ikrafttredelsestidspunkt.

Relaterte artikler:
● 17.09.2014 Tiltredelse av pant – pantsetters misligholdsansvar ved videresalg
● 30.01.2014 Konkursboets legalpanterett til besvær
● 14.08.2013 Plikter panthaver å godta ombytting av sikkerhetsretter?
● 14.08.2013 Rettsvern for panteretter må etableres raskt for å unngå omstøtelse i konkurssituasjoner



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat