Nytt forslag til gjeldsregister

Vi har tidligere hatt omtale av forslagene om gjeldsregister. Det første forslaget til gjeldsregister ble fremsatt av Stoltenberg II-regjeringen, men ble trukket fra Stortinget av Solberg-regjeringen. I Solberg-regjeringens strategi for boligmarkedet som ble presentert sommeren 2015 lå etablering av gjeldsregister inne, og i høst ble et utkast til lovregulering sendt på høring.

Forslaget følger skissen som ble presentert i regjeringens strategi for boligmarkedet i 2015. Mens Stoltenberg II-regjeringen foreslo at gjeldsregisteret skulle være underlagt Løsøreregisteret, foreslås det nå at gjeldsregister skal føres av private aktører i form av aksjeselskap/allmennaksjeselskap som gis konsesjon til å motta, registrere og utlevere gjeldsopplysninger til bruk ved kredittvurdering. Kravene som skal stilles til slike foretak minner om kravene som stilles til finansforetak, med eiervurdering, krav til styre og ledelse, krav til godkjennelse av vedtekter og virksomhetsbegrensninger.

Det er bare opplysninger om usikrede kreditter som skal registreres, og den største gjeldsposten for husholdningene – boliggjeld – holdes derfor utenfor. Finansforetakene foreslås å få en opplysningsplikt til slike registre, noe som forutsetter unntak fra taushetsplikten.

Det foreslås også begrensninger på tilgang til opplysninger, slik at det det bare er finansforetak, Husbanken, kommuner som innvilger startlån og visse andre aktører som skal få tilgang til informasjonen.



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat