Oppkjøpsfinansiering – bistand fra målselskapet

Aksjeloven § 8-10 forbyr som et utgangspunkt målselskapet å stille midler til rådighet eller stille sikkerhet for oppkjøp av aksjene i selskapet. Regelen ble riktignok lempet ved aksjelovrevisjonen i 2013, men hovedregelen er i praksis fremdeles et forbud. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) kan dispensere fra forbudet og det er gitt unntak fra forbudet i forskrift. Den siste tiden har det kommet noen vurderinger og vedtak fra NFD som kaster lys over hvordan bestemmelsen og unntakene er å forstå, og vi har sett nærmere på disse nedenfor.

1) Unntaket for single-purpose eiendomsselskap
Et viktig unntak i forskriften er «single purpose» eiendomsselskaps adgang til å stille sin faste eiendom som sikkerhet for morselskapets oppkjøpsfinansiering. Forskriften krever blant annet at selskapets virksomhet bare er å eie fast eiendom og drifte denne for at dette unntaket skal være aktuelt. I henhold til Høyesteretts dom i sak Rt-2013-1601 «Kjelstraumen» er det klart at et selskap som skal foreta utbygging av eiendommen sin ikke faller innenfor unntaket i forskriften for «single purpose» eiendomsselskap. (Les mer om dommen i Rt-2013-1601 her )

a) Utbyggingsmuligheter – «Seth AS»
I mange tilfeller kan det foreligge mer eller mindre klare planer for utbygging av eiendommen. Dette var tilfellet i saken vedrørende Seth AS. Målselskapet eide her tre eiendommer, hvor det var gitt rammetillatelse men ikke igangsettingstillatelse for utbygging av to av eiendommene. Selger hadde også laget et skisseprosjekt av utbyggingen. NFD kom her til at selskapet fremdeles var et «single purpose» eiendomsselskap som falt under forskriftsunntaket, og ikke et utbyggingsselskap. Vurderingen fra NFD er konkret, men knytter seg i hovedsak til at kjøper ikke hadde besluttet utbygging – det var bare en mulighet for kjøper som illustrerte den potensielle merverdien ved de to eiendommene. Den tredje eiendommen som var eid av målselskapet var også en tradisjonell, utleid eiendom, hvor det ikke var planer om utbygging. Leieinntektene fra denne forsvarte i seg selv investeringen i målselskapet.

b) Annet næringsareal enn lokale – «Stokkaveien 42 AS»
Mange eiendomsselskap eier og drifter annen type eiendom enn lokaler, og det er da spørsmål om slik annen aktivitet faller inn under forskriftsunntaket. Dette var oppe i saken om Stokkaveien 42 AS. Her hadde selskapet både en næringsseksjon som ble leid ut, samt noen parkeringsplasser som ble leid ut men hvor det kunne være aktuelt å selge disse. NFD uttalte i denne saken at det i prinsippet ikke var grunn til å vurdere parkeringsplassene noe annerledes enn selve næringsseksjonen. Både utleie av næringsseksjonen og utleie/salg av parkeringsplasser måtte anses som drift av fast eiendom, og selskapet ble ansett for å være et single purpose eiendomsselskap hvor sikkerhetsstillelsen var omfattet av unntaksforskriften.

c) Utbyggingsselskap – innvilget dispensasjon
I de tilfeller målselskapet skal foreta utbygging av eiendommen, og selskapet faller utenfor unntaksforskriften, har NFD vært restriktive med å innvilge dispensasjon fra forbudet i aksjeloven § 8-10. I saken om Espeland Næring AS ble det imidlertid innvilget dispensasjon til et utbyggingsselskap. NFD la her blant annet vekt på at målselskapet ville ha en høy egenkapitalandel, noe som reduserte kreditorenes risikoeksponering. Driftskostnadene var begrensede, det var én leietaker til det ferdige bygget og én totalentreprenør for prosjektet. Byggeperioden skulle også være kortvarig. Selskapets forpliktelser ble ansett som avgrensede og oversiktlige, slik at hensynene bak aksjeloven § 8-10 i liten grad gjorde seg gjeldende. Det ble derfor gitt dispensasjon til at selskapet kunne stille sin eiendom som sikkerhet for oppkjøpsfinansieringen.

2) Etterfølgende fusjon av målselskap og kjøperselskap
En konsernintern fusjon av målselskapet og kjøperselskapet kan etter omstendighetene falle inn under forbudet mot finansiell bistand fra målselskapet ettersom midler i målselskapet blir gjort tilgjengelig gjennom fusjonen. I NFDs behandling av saken vedrørende RenoNorden Holding AS ble etterfølgende fusjon ansett ikke å være i strid med aksjeloven § 8-10. Det ble vektlagt at det var gått over to og et halvt år fra oppkjøpet til fusjonen var tenkt gjennomført. Formålet med fusjonen var også å rydde opp i konsernstruktur, og midlene som ble gjort tilgjengelig var begrenset.

Relaterte artikler:
● 20.12.2013 Pant fra målselskapet i oppkjøpssituasjoner og unntaket for eiendomsselskap som ikke er utbyggingsselskap
● 04.03.2013 Pant i fast eiendom (artikkel i NæringsEiendom 2/13)



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat