Opplysningsplikten overfor forbruker før inngåelse av låneavtale

I henhold til finansavtaleloven § 46 første og andre ledd skal det gis visse opplysninger til forbruker-låntakeren i «god tid før» forbrukeren blir bundet. Det har imidlertid ikke vært avklart hvor lenge før opplysningene må gis, og om de kan gis i samme møte som avtalen signeres. En nylig avsagt lagmannsrettsdom gir veiledning om dette.

Saksforholdet var kort fortalt at to aksjonærer i et aksjeselskap hver seg skulle ta opp lån privat på kr. 375 000 for å tilføre midlene til aksjeselskapet. Aksjeselskapet hadde fra før et engasjement i banken, men banken ville ikke yte ytterligere kreditt til selskapet. Vilkårene for lånene til aksjonærene synes ikke å være omstridt, med unntak for et krav fra banken om nedbetaling av bankens engasjement med selskapet med kr. 750 000 to og en halv måned etter utbetaling av lånene til aksjonærene. Dette siste kravet ble først presentert for aksjonærene da de skulle signere lånedokumentene. I signeringsmøtet uttrykte aksjonærene misnøye med det nye kravet, men dokumentene ble signert og kort tid etter ble lånene utbetalt. I ettertid bestred aksjonærene å være bundet av låneavtalene ettersom de ikke hadde fått det nye kravet om ekstraordinær nedregulering av aksjeselskapets engasjement i «god tid før» signering av avtalene.

Ved lagmannsrettens vurdering ble det først lagt til grunn at aksjonærene måtte anses som forbrukere ettersom det var brukt forbrukerdokumentasjon. Det kunne ellers vært stilt spørsmål ved om aksjonærene etter loven var forbrukere.

Deretter vurderer lagmannsretten hvor lang tid i forveien forbrukere skal ha informasjonenen etter § 46 for at det skal tilfredsstille kravet til i «god tid før». Lagmannsretten siterer her forarbeidene om at det avgjørende «må være om opplysningene blir gitt på et slikt tidspunkt at forbrukeren blir satt i stand til å treffe en beslutning på et kvalifisert grunnlag». Lagmannsretten viser videre til at hva som er «god tid før» vil avhenge av kompleksiteten på den informasjon som gis. I det konkrete tilfellet antok retten at aksjonærene/låntakerne hadde forstått vilkårets innhold og konsekvensene av det, og det ble ikke ansett som sannsynlig at de ville handlet annerledes selv om de hadde fått noen dagers betenkningstid. Det ble derfor ansett som tilstrekkelig at vilkåret ble presentert i signeringsmøtet.

Dommen illustrerer at finansavtaleloven § 46 første og andre ledd ikke krever at all informasjon må være gitt i forkant av et signeringsmøte. For å være på den sikre siden er det likevel å anbefale at informasjonen som skal gis etter § 46 gis noen dager før avtalen skal signeres.

Relaterte artikler:
● 16.06.2015 Boliglånsforskriften – strengere form, men fremdeles stort handlingsrom
● 04.05.2015 4 gode grunner til ikke å bruke begrepet «medlåntaker»
● 17.09.2014 Forbrukerkjøperens adgang til å reise innsigelser mot kredittgiveren



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat