Plikter panthaver å godta ombytting av sikkerhetsretter? Ny kjennelse fra lagmannsretten

Ved inngåelsen av et låneforhold, er det vanligvis avklart hvilke pante- og sikkerhetsretter banken er berettiget til. Men i løpet av lånets løpetid kan pantsetter ønske å selge pantet eller det kan være andre forhold som gjør at pantsetter ønsker å bytte eksisterende panterett med en annen sikkerhetsrett. Banken på sin side har sine grunner for at sikkerhetsstrukturen er satt sammen slik den er, og å bytte er ikke alltid ønskelig. I enkelte tilfeller plikter likevel banken å tillate bytte av sikkerhetsrett, og det var temaet i en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett i vår (LB-2013-33568).

Saksforholdet var noe forenklet at banken hadde betinget seg pant i en næringseiendom til sikkerhet for et garantiansvar som banken hadde påtatt seg. Næringseiendommen skulle fem år senere utbygges og den andre banken som skulle finansiere utbyggingen krevde første prioritets pant i eiendommen. Banken som hadde det eksisterende pantet i eiendommen ble tilbudt pant i kontantdepot til erstatning for pantet i eiendommen, men nektet å bytte.

Lagmannsretten avgjorde tvisten i henhold til avtaleloven § 36. Etter denne bestemmelsen vil banken ikke kunne nekte ombytting av pantet i næringseiendommen med kontantdepoet hvis det ”ville virke urimelig”.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i at det må være et grunnvilkår for å kunne tvinge gjennom en ombytting av sikkerhetsretter overfor banken at sikkerhetssituasjonen ikke blir dårligere enn den som allerede er betinget. I den foreliggende saken mente retten at banken fikk en like god sikkerhetssituasjon etter ombytting av pant i næringseiendommen til pant i kontantdepot.

Hvis sikkerhetene som tilbys til erstatning er like bra eller bedre, må det i følge retten kreves at eventuelle vilkår fra banken for å godta ombytting er saklig begrunnet i låne- eller kausjonsforholdet.

I den konkrete saken hadde banken betinget seg at pantsetters morselskap erkjente bankens rett til å øke garantiprovisjonen (på garantien som var sikret med pantet), og at pantsetters morselskap trakk en anke til lagmannsretten i en annen sak. Dette mente retten ikke var saklige krav siden de ikke var knyttet til rettsforholdet hvor pantet skulle ombyttes.

Likeledes hadde banken betinget seg pant i andre eiendommer i tillegg til ombytting av eksisterende sikkerheter, og pantsetters morselskap var anmodet om å sette av midler til dekning av fremtidig forfall og å foreta førtidig innfrielse i et annet kredittforhold. Dette var heller ikke saklige krav og retten mente at banken med dette forsøkte å betinge seg selv en bedre rettsstilling enn den hadde krav på.

Retten kom til at nektelse av ombytting av sikkerhetsretter etter dette ville virke urimelig, og banken ble pålagt å ombytte pantet i næringseiendommen med pant i kontantdepoet uten at de fremsatte betingelsene ble oppfylt.

Det følger for øvrig av kjennelsen at hvis sikkerhetene som tilbys ikke er like bra som de eksisterende, blir det en reforhandling av avtalen hvor banken må stå relativt fritt med å stille vilkår.

Relaterte artikler:
● 10.10.2014 Oppkjøpsfinansiering - bistand fra målselskapet
● 30.01.2014 Konkursboets legalpanterett til besvær
● 14.08.2013 Er det adgang til å gjenopplåne en pantobligasjon etter at eiendommen er overdratt til ny eier - Finansklagenemnda Bank uttalelse 2013-088
● 14.08.2013 Rettsvern for panteretter må etableres raskt for å unngå omstøtelse i konkurssituasjoner
● 04.03.2013 Pant i fast eiendom (artikkel i NæringsEiendom 2/13)



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat