Utlånsforskriften

Finansdepartementet fastsatte 9. desember det som nå vil bli omtalt som utlånsforskriften. Utlånsforskriften vil tre i kraft 1. januar 2021 og vil da erstatte gjeldende boliglånsforskrift og forbrukslånsforskrift. Siden det ikke er så stor realitetsendring fra gjeldende forskrifter til ny forskrift, har den nye forskriften ikke skapt de store reaksjonene. Men det er ting å merke seg, og vi har sett på noen av disse nedenfor.

Innstramminger foreslått fra Finanstilsynet er ikke fulgt opp

Finanstilsynet hadde i sitt utkast til forskrift innskjerpede krav til blant annet 4,5 ganger årsinntekt og reduksjon av fleksibilitetskvoten som Finansdepartementet ikke har tatt inn i forskriften. Det er ikke nytt at Finanstilsynet foreslår innstramminger i dette regelverket som departementet ikke følger opp. I denne omgang har finansministeren også uttrykt at det ikke er et ønske om å stramme inn i en tid hvor mange opplever økt usikkerhet rundt sin økonomiske fremtid. Med tanke på strengere utlånsregulering i ny finansavtalelov, kan forsiktighet med innstramming i annet regelverk også være på sin plass.

Utlånsforskriften er permanent

Gjeldende boliglånsforskrift og forbrukslånsforskrift har vært midlertidige forskrifter, som har blitt revidert årlig. Den nye forskriften skal gjelde for fire år - ut 2024 - uten at det hindrer en endring før den tid dersom behovet skulle oppstå. Finanstilsynet skal gi råd om endringer innen 30. september 2022.

 

Forskriften omfatter ikke «lån med pant i andre eiendeler» enn bolig/ fritidsbolig

Finanstilsynet foreslo som en sentral endring at også lån med pant i andre eiendeler enn bolig, eksempelvis lån med salgspant i bil og fritidsbåt, skulle omfattes av forskriften. Departementet har ikke videreført dette forslaget, men varsler at det kan bli tatt inn på et senere tidspunkt. Her er det igjen frykten for innstramminger i en tid med større økonomisk usikkerhet som anføres som begrunnelse.

Ingen individuell vurdering av samskyldnere?

Finanstilsynet la i tråd med forslaget til ny finansavtalelov (Prop. 92 LS (2019–2020)), opp til at samskyldneres betjeningsevne og gjeldsgrad skulle vurderes individuelt basert på den enkeltes gjeldsansvar etter låneavtalen. Finansdepartementet har imidlertid ikke videreført dette forslaget, og den nye utlånsforskriften åpner for en samlet vurdering av låntakernes betjeningsevne og gjeldsgrad. Utlånsforskriften og ny finansavtalelov går på dette punkt litt i hver sin retning, med mindre den nye forskriftshjemmelen som Justiskomiteen innførte i ny finansavtalelov § 5-17 fjerde ledd blir tatt i bruk for å lempe lovens regulering.

Fortsatt særregulering av sekundærboliger i Oslo

Boliglånsforskriften har en særregulering av sekundærboliger i Oslo. Belåningsgrad på slike kan ikke overstige 60 prosent av boligens verdi, og fleksibilitetskvoten er bare 8 prosent av innvilgende lån i Oslo eller 10 millioner kroner. Finanstilsynet ville avvikle særreguleringen ettersom tilsynet mente at formålet med forskriften er å motvirke høye låneopptak hos sårbare låntakere, og særkrav for Oslo var vanskelig å opprettholde basert på dette formålet. Finansdepartementet kan ikke ha funnet dette argumentet avgjørende, og videreførte de strenge kravene for Oslo.

Problemstillingen er for øvrig parallell til spørsmålet om boliglån til juridiske personer. Heller ikke her ville Finansdepartementet følge forslaget fra Finanstilsynet om å holde disse utenfor forskriften under henvisning til at forskriftens formål ikke forsvarte reguleringen. Det gjenstår da å se om noen vil ta opp temaet om reguleringen går lenger enn formålet tilsier, eksempelvis ved en EØS-prøving av regelverket.

Restruktureringsunntak / omstartslån

Utlånsforskriften inneholder etter forslag fra Finanstilsynet er særskilt regulering av det som kalles omstartslån. Dette er myntet på refinansiering av forbruksgjeld ved å låne på boligen. Normalt vil slike lån innebære forlenget nedbetalingstid, slik at de ikke faller under refinansieringsunntaket som vi har i gjeldende regelverk. Påslaget av 5 prosentpoeng på den rente som omstartsbanken tilbyr vil ofte også være utfordrende. Forskriften inneholder derfor unntak for kravene til gjeld i forhold til inntekt og rentestresstesting av betalingsevne for slike lån jf. forskriften § 11, noe som også var foreslått av Finanstilsynet. Et slikt restruktureringsunntak finner man imidlertid ikke igjen i ny finansavtalelov med mindre det gis unntak i forskrift jf. loven § 5-4 tredje ledd.

 

Finansdepartementet har også gitt en nyttig omtale av utlånsforskriften.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Våre vilkår kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat