Weekly 5/22

Tilsynsrapport kontant i butikk – hvitvasking
Finanstilsynet har publisert en tilsynsrapport etter et tematilsyn av visse bankers etterlevelse av hvitvaskingsregelverket for tjenesten kontant i butikk. Tjenesten kontant i butikk er utviklet for å tilfredsstille krave til å tilby bankkunder kontanttilbud jf. finansforetaksloven § 16-4 jf. finansforetaksforskriften § 16-7 (kommentert av oss i høringsfasen her).

Den praktiske gjennomføring av tjenesten var utkontraktert til Vipps/BankAxept i samarbeid med NorgesGruppen AS og Bits AS. I tråd med hvitvaskingsloven § 23 har en rapporteringspliktig ansvar for overholdelse av hvitvaskingslovens krav selv om tjenester utkontrakteres. Tilsynsrapporten illustrerer noe av utfordringene ved utkontraktering:

• Risikovurderingene til banken må være spesifisert for den utkontrakterte tjenesten. Det vil ikke være tilstrekkelig å vise til generelle vurderinger.
• Bankens rutiner må vurdere utkontrakteringen og hensynta behov for løpende oppfølging av den utkontrakterte tjenesten, samt opplæring av egne ansatte og ansatte ved brukerstedet.
• Muligheten for risikobaserte tiltak legger føringer på hvilke beløpsgrenser som tjenesten bør åpne for. Beløpsgrensene vil være relevante ved risikoklassifisering av kunde, innhenting av informasjon om kundeforholdets formål og tilsiktet art, forsterkede kundetiltak og løpende oppfølging. I denne tilsynssaken innebar løsningen en redusert kontroll med brukeren, og tilsynet mente beløpsgrensene da var satt for høyt (bankene som ble kontrollert hadde ulike beløpsgrenser).
• Banken må ha rutiner for undersøkelse av mistenkelige transaksjoner. I denne tilsynssaken var det dels problemer med kvaliteten på rapporteringen fra brukersted, og dels mangelfull oppfølging av varsler fra bankenes side.

I lys av tilsynsrapporten kan det være et godt råd å gå gjennom risikovurderingene, rutiner og tiltak med sikte på overholdelse av hvitvaskingsregelverket ved utkontrakterte tjenester.

EuReCa – EU’s sentrale database for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering
EBA og EU har et omfattende fokus på bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, slik vi tidligere har vært inne på (bla. Weekly 2/22). EBA har nå lansert sin sentrale database for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Kort fortalt skal databasen

• Inneholde informasjon fra nasjonale tilsynsorganer om institusjoner med vesentlige svakheter på AML/CFT-området, samt hvilke tiltak som er iverksatt for å avhjelpe de avdekkede svakhetene.
• Danne grunnlaget for EBA til å avdekke risiko på et tidlig stadie, og det er også tenkt at informasjon fra databasen skal kunne deles med nasjonale tilsynsmyndigheter som støtte i tilsynsprosessene.

Det er laget utkast til Regulatory Technical Standards (RTS) som skal godkjennes av Kommisjonen før innsamling av personopplysninger starter.

Vi er i skrivende stund ikke kjent med hvordan tilknytningen mellom EuReCa og norske tilsynsmyndigheter er tenkt regulert.

Lakseoppdrett til havs – høring – panterettslige betenkeligheter?
I tråd med Hurdalsplattformen har Regjeringen fremmet et forslag om konsesjon til havbruk. Det foreslås et eget tillatelsesregime for havbruk til havs som skal gjelde utenfor produksjonsområdene/ trafikklyssystemet. Forslaget bærer preg av et ønske om å tilrettelegge for slikt havbruk til havs, samtidig som miljø- og bærekraftshensyn blir ivaretatt blant annet gjennom konsekvensutredninger og strenge krav til søkere. Fra et finansperspektiv har vi merket oss i alle fall to forhold av interesse:

• Departementet foreslår at overdragelse av tillatelser skal kreve myndighetsgodkjennelse. Dette skal likevel ikke være til hinder for at tillatelser skal kunne pantsettes panteloven § 1-3 jf. § 1-2. Vi antar imidlertid at et slikt samtykkekrav vil påvirke muligheten for å realisere slike panteretter, og verdien panthaver kan forvente å få ut av sine panteretter.
• Tillatelsene foreslås tidsbegrenset til 25 år. Dette er i tråd med et uttalt prinsipp i Hurdalplattformen hvor alle fremtidige oppdrettstillatelser skal gjøres tidsbegrenset. Vi antar at en slik tidsbegrensning også vil påvirke verdien av tillatelsene, og slik sett påvirker finansieringsmulighetene. Prinsippet fra Hurdalsplattformen er etter det vi forstår under utredning for å gjøres generelt, så denne høringen blir første syretest på hvordan næringsaktørene stiller seg til en slik tidsbegrensning.

For aktører som blir berørt er det viktig å melde inn sine synspunkter i høringsrunden. Høringsfristen er 2. mai 2022.

Verdipapirsentralen ASA (Euronext Securities Oslo) har fått tillatelse etter CSDR
Verdipapirsentralen ASA (Euronext Securities Oslo - ESO) har fått tillatelse til å drive virksomhet i tråd med EUs Central Securities Depositories Regulation (EU 909/2014) – forkortet til CSDR. Forordningen er fra 2014, og ble tatt inn i EØS-avtalen og norsk lov i 2019. Ved tillatelsen blir ESO underlagt EUs regelverk for verdipapirregistre. Tillatelsen omfatter hovedtjenestene

• notarialtjeneste,
• sentral kontoføringstjeneste, og
• oppgjørstjeneste.

Tillatelsen er gitt på vilkår, og trer ikke i kraft før disse vilkårene er oppfylt.

For ytterligere detaljer, se vår kommende artikkel om temaet.