Weekly 22/22

EU vedtar en sjette sanksjonspakke som følge av Russlands krig mot Ukraina
EU har vedtatt en sjette sanksjonspakke som følge av Russlands krigføring mot Ukraina. Sanksjonspakken inneholder et fullstendig importforbud for all russisk sjøverts råolje og petroleumsprodukter, riktignok med en implementeringsperiode for å kunne sørge for alternative tilganger. Videre kan nevnes

• Sanksjoner mot ytterligere navngitte offiserer, andre privatpersoner, samt juridiske enheter
• Ytterligere tre banker er fjernet fra SWIFT, herunder Sberbank som er Russlands største
• Forbud mot å yte visse tjenester slik som regnskap, revisjon, skatterådgivning, forretnings- og ledelsesrådgivning og PR-tjenester til russiske myndigheter og juridiske enheter etablert i Russland
• Suspensjon av visse mediers publikasjoner
• Ytterligere eksportforbud

Norge har stort sett fulgt EUs sanksjoner, og vi kan nok forvente at sanksjoner tilsvarende denne sjette sanksjonspakken blir innført i Norge.

ESMA om bærekraftsrisiko og -redegjørelse i investeringsfond
ESMA har publisert en guide for tilsyn med investeringsfond med bærekraftsprofil. Siktemålet er å sørge for en felles europeisk tilsynspraksis overfor fondene, og slik unngå grønnvasking. Guidingen omfatter dokumentasjonen for fondene, markedsføringsmateriale, og bruk av bærekraftsterminologi i navnet på fondet. Videre omfattes guiding om enhetlig tilsynspraksis vedrørende integrering av bærekraftsrisiko hos AIFM- og UCITS-forvaltere. Vi forventer at norske myndigheter også vil legge denne guidingen til grunn i sin tilsynspraksis.

Bankpakken – status etter ikrafttredelse 1. juni
Lovendringene som gjennomfører EUs bankpakke trådte som kjent i kraft i Norge 1. juni 2022. Finansdepartementet har i den forbindelse fastsatt forskriftsendringer for gjennomføring av bankpakken. Finanstilsynet har videre meldt at retningslinjer fra EBA som knytter seg til bankpakken vil bli fulgt i Norge.

Vurdering av gulv for risikovekting av boliglån og næringseiendomslån
I slutten av 2020 ble det fastsatt endringer kapitalkravene for norske banker. Det ble blant annet innført midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent. Etter kapitalkravsforordningen kan slike gulv gjøres gjeldende i opptil to år. Finansdepartementet har nå bedt Finanstilsynet vurdere behovet for videreføring av gulvene fra utgangen av 2022.