Weekly 14/2025

Gjeldsregistrene har fått en avgjørende rolle ved innvilgelse av kreditt til forbrukere. Det har lenge vært en diskusjon om registrene skal utvides til å omfatte pantesikret gjeld. I 2022 ble det i et høringsnotat foreslått å omfatte pantesikret gjeld, men dette forslaget ble ikke videreført – blant annet av personvernhensyn.

Regjeringen har nå sendt på høring et nytt forslag om å utvide gjeldsregistrene til også å omfatte pantesikret gjeld, særlig boliglån og billån. I tillegg drøftes det om også studielån fra Lånekassen og inkassogjeld skal inngå. Lovforslaget innebærer blant annet at unntaket for pantegjeld i definisjonen av «gjeldsopplysning» oppheves, slik at all forbrukergjeld – med eller uten pant – kan omfattes.

Utvidelsen begrunnes med behovet for mer fullstendige opplysninger ved kredittvurdering, men også med hensyn til forbrukernes egen oversikt, forskning og myndighetenes overvåking av finansiell stabilitet. Departementet foreslår derfor også å utvide lovens formålsbestemmelse.

Det foreslås videre at rapporteringsplikten ikke lenger bare skal gjelde finansforetak, men «låneinstitusjoner», som vil omfatte både private og offentlige utlånere, inkludert Lånekassen. Samtidig vurderes personvernkonsekvensene nøye. Registerutvidelsen vil medføre en betydelig økning i behandling av persondata, og departementet foreslår blant annet å stramme inn praksisen med samtykkebasert innsyn og klargjøre forbudet mot bruk av gjeldsopplysninger til markedsføring.

Det åpnes også for differensiert tilgang til registerdata, slik at ikke alle brukere får innsyn i samme informasjon. Finanstilsynets tilsynsrolle vurderes videreført, men det drøftes om Datatilsynet heller bør overta dette ansvaret.

Høringsfristen er satt til 3. juli 2025.

Vi har tidligere omtalt endringene i foretaksnavneloven fra våren 2024 som blant annet innebærer at navnet på stiftelser skal inneholde ordet STIFTELSE eller STI, og at norskregistrert utenlandsk foretak (filialer) registrert i Foretaksregisteret skal bruke NUF i navnet. Brønnøysundregistrene har nå maskinelt påført endringen for de som manglet dette. Dette har rammet en rekke utenlandske banker og andre aktører i finansbransjen som opererer i Norge gjennom filial ved at de har fått tilført betegnelsen NUF. Dette gjelder uavhengig av om det var «filial» eller tilsvarende i foretaksnavnet fra før.

Vi har tidligere omtalt forslaget fra Europakommisjonen om forenklede bærekraftsregler. Europaparlamentet har nå vedtatt å utsette ikrafttredelsen av deler av bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD), som del av Kommisjonens «Omnibus I»-pakke. Rådet har allerede gitt sin politiske tilslutning, og kun formell godkjenning gjenstår. Utsettelsen omtales som en «stopp klokken»-mekanisme og gjelder andre og tredje bølge av foretak som ellers ville blitt rapporteringspliktige i 2026 og 2027. Nå blir fristen utsatt med to år. For første bølge – store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte – får ikke utsettelse.  

Vi har grunn til å tro at man på norsk hold vil følge EU, og gjennomføre tilsvarende endringer i norsk rett – sannsynligvis gjennom forskriftsendringer.

Bakgrunnen for utsettelsen er at EU-kommisjonen arbeider med forslag om å heve terskelverdiene for rapporteringsplikt permanent. Dersom forslaget vedtas, vil de fleste foretak i bølge 2 og 3 kunne unntas rapporteringsplikten.

I pakken ligger også endringer og utsettelse av ikrafttredelsen av CSDDD (EUs åpenhetslov). På norsk hold har Barne- og familiedepartementet startet et arbeid med å evaluere åpenhetsloven i lys av blant annet CSDDD, og det er naturlig å forvente at norsk gjennomføring vil bli sett i lys av dette arbeidet.