Weekly 25/2026

Høyesterett har i HR-2026-1359-A fastslått at en BankID-innehaver var fullt erstatningsansvarlig for tap etter at en ekssamboer misbrukte hans BankID til opptak av forbrukslån.

Mannen hadde bevisst overlatt BankID-brikke, passord og personnummer til ekssamboeren, og unnlot over flere år å kontrollere egen økonomi, til tross for kjennskap til hennes tidligere økonomiske problemer og pengespill.

Høyesterett fant at han i det minste grovt hadde brutt sin aktsomhetsplikt, og at kredittyter hadde gjennomført relevante kontrolltiltak etter praksis på lånetidspunktet.

Finansavtaleloven 2020 § 3-20 om beløpsmessig begrensning av ansvar ved misbruk av elektronisk signatur kom ikke til anvendelse, fordi låneavtalen var inngått før lovens ikrafttredelse slik Høyesterett tolker overgangsbestemmelsene. Det var heller ikke grunnlag for avkortning eller lemping etter skadeserstatningsloven.

Fordi Høyesterett avgjorde saken på erstatningsrettslig grunnlag, tok retten ikke stilling til det prinsipielt interessante spørsmålet om kunden kunne være avtalerettslig bundet etter en fullmaktstankegang eller ved å ha gitt samtykke til låneopptakene. Dommen synes i hovedsak å bekrefte en rettstilstand som allerede måtte legges til grunn, blant annet basert på HR-2020-2021-A, men er en nyttig bekreftelse og vil være sentral for vurdering av fremtidige ansvarsspørsmål.

Finansdepartementet har lagt frem en proposisjon for Stortinget med forslag til endringer i regnskapsloven mv. som gjennomfører endringer i regnskapsdirektivet om bærekraftsrapportering i tråd med tilsvarende endringer i EU.

Forslaget innebærer at plikten til bærekraftsrapportering snevres betydelig inn, slik at den som hovedregel bare skal gjelde foretak med salgsinntekter over 5 mrd. kroner og over 1 000 årsverk. Departementet anslår at om lag 120–160 norske foretak vil omfattes, mot om lag 1 200 etter gjeldende regler. Det foreslås også tydeligere rammer for hvilken informasjon rapporteringspliktige foretak kan innhente fra foretak i verdikjeden. Endringene vil redusere rapporteringsbyrden for mange foretak, men innebærer samtidig mindre tilgang til sammenlignbar bærekraftsinformasjon.

Finansdepartementet har lagt frem forslag for Stortinget til endringer i verdipapirhandelloven mv. for å gjennomføre deler av EUs Listing Act i norsk rett.

Forslaget innebærer blant annet lettelser i prospektregelverket, herunder høyere terskel for plikt til å utarbeide EØS-prospekt og forenklede krav til innhold og format. Det foreslås også enkelte endringer i markedsmisbruksregelverket, blant annet knyttet til innsideinformasjon, primærinnsiders meldeplikt og tilbakekjøpsprogrammer. Formålet er å redusere administrative byrder og gjøre kapitalinnhenting enklere, samtidig som investorbeskyttelse og markedsintegritet skal ivaretas.

Finansdepartementet har lagt frem en proposisjon for Stortinget med forslag til endringer i verdipapirhandelloven for å gjennomføre EUs forordning om europeiske grønne obligasjoner i norsk rett – et regelverk vi har fulgt over lengre tid.

Regelverket etablerer en felles standard for obligasjoner som kan markedsføres som «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB». Utstedere som vil bruke betegnelsen, må blant annet oppfylle krav til bruk av provenyet, offentliggjøring av informasjon og ekstern verifisering.

Finanstilsynet skal føre tilsyn med utstederne, mens eksterne kontrollører skal registreres og underlegges tilsyn på EØS-nivå.

Finansdepartementet har lagt frem en proposisjon for Stortinget med forslag til endringer i finansmarkedslovgivningen for å gjennomføre EØS-regler om et felleseuropeisk offentlig database, ESAP («European Single Access Point»). Regelverket var på høring rundt årsskiftet.

Tilgangspunktet skal gi sentralisert tilgang til offentlig tilgjengelig informasjon med relevans for finansielle tjenester, kapitalmarkeder og bærekraft. ESAP-regelverket innfører ikke nye materielle rapporteringsplikter, men innebærer at informasjon som allerede skal rapporteres eller offentliggjøres etter en rekke finansmarkedsregelverk, også skal gjøres tilgjengelig gjennom ESAP.

Departementet foreslår at Finanstilsynet, Regnskapsregisteret og Oslo Børs skal ha roller som nasjonale innsamlingsorganer.

Lov om folkefinansiering trer i kraft 1. august 2026. Loven, som vi har omtalt mange ganger tidligere, gjennomfører folkefinansieringsforordningen i norsk rett og innebærer at tilbydere av folkefinansieringstjenester underlegges et harmonisert regelverk for tillatelse, virksomhetsutøvelse og investorbeskyttelse. Formålet er å legge til rette for et velfungerende marked for folkefinansiering, samtidig som investorbeskyttelsen styrkes. Foretak som allerede tilbyr folkefinansieringstjenester, kan etter overgangsreglene fortsette virksomheten frem til ett år etter lovens ikrafttredelse, eller til det er fattet konsesjonsvedtak etter det nye regelverket.