Weekly 42/2026

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag fra Finanstilsynet om pliktig tilslutning til godkjent klagenemnd for behandling av tvister i finanssektoren. Finanstilsynet legger til grunn at EØS-reglene på blant annet betalings-, kreditt-, forsikrings-, verdipapir- og fondsområdet krever tilgang til en ordning som kan avgjøre tvister utenrettslig, og at ren mekling ikke er tilstrekkelig. Forslaget omfatter også tilsvarende regulering på enkelte områder der det ikke foreligger et EØS-rettslig krav.

Finansklagenemnda er i dag det eneste klageorganet på finansområdet som er godkjent etter godkjenningsloven. Forslaget vil derfor kunne innebære pliktig tilslutning for foretak som i dag ikke er medlemmer, selv om mange banker, forsikringsforetak og andre finansforetak allerede er tilsluttet frivillig eller gjennom bransjeorganisasjoner. Høringsfristen er 4. januar 2027.

EU-domstolen slo 15. oktober i C-70/25 Tukowiecka fast at en betalingstjenesteyter som hovedregel må tilbakeføre beløpet for en uautorisert betaling umiddelbart, og senest innen utgangen av neste virkedag, selv om banken mener kunden ved grov uaktsomhet har muliggjort svindelen. Det uttrykkelige unntaket gjelder når banken har rimelig grunn til å mistenke svindel begått av kunden selv og melder grunnlaget for mistanken til kompetent myndighet.

Banken kan senere kreve hele eller deler av tapet tilbake dersom den godtgjør at det skyldes kundens forsettlige eller grovt uaktsomme pliktbrudd. Dommen er i hovedsak på linje med systemet i den norske finansavtaleloven, hvor tilbakeføringsplikten og den endelige tapsfordelingen behandles som separate spørsmål. Dommen avklarer derimot ikke hvor grensen går for hva som er en uautorisert betaling når kunden selv har initiert og autentisert en betaling til det kontonummeret kunden har oppgitt, men er blitt lurt om den underliggende disposisjonen – for eksempel ved investerings- eller kjærlighetssvindel.

EU-domstolen slo 15. oktober i C-63/25 fast at bestemmelser i vedtektene til et lukket investeringsfond kan omfattes av direktivet om urimelige avtalevilkår når en fysisk person kjøper investeringsbevis utenfor sin yrkes- eller næringsvirksomhet. At investeringen har som formål å gi økonomisk avkastning, er ikke i seg selv til hinder for at investoren regnes som forbruker. Fondet kan samtidig være å anse som næringsdrivende etter direktivet.

Et vilkår om innløsning kan dessuten være «ikke individuelt forhandlet» selv om investoren har lest fondsvedtektene og skriftlig akseptert dem, dersom vedkommende ikke hadde mulighet til å forhandle om vilkåret. Domstolen tok ikke stilling til om det konkrete innløsningsvilkåret faktisk var urimelig. Dommen er EØS-relevant og illustrerer at alminnelige regler om urimelige forbrukervilkår også kan få anvendelse på fondsprodukter.

Forbrukerrådet, med Leieboerforeningen som partshjelper, har reist gruppesøksmål mot Nordea om renten på leietakeres depositumskontoer. Organisasjonene mener husleielovens krav om «vanlige rentevilkår» innebærer at leietakere skal få en rente tilsvarende ordinære sparekontobetingelser, og at Nordea over flere år har gitt for lav rente. Kravet mot banken er beregnet til opptil 40 millioner kroner.

Dersom søksmålet fører frem, kan saken få betydning også for andre banker og tilbydere av depositumskontoer, ved at domstolene gir nærmere føringer for hva som ligger i kravet om «vanlige rentevilkår».

EU skal gå fra T+2 til T+1 for verdipapiroppgjør 11. oktober 2027, og det regulatoriske rammeverket for overgangen er nå ferdigstilt. Allerede fra 7. desember 2026 skal investeringsforetak og deres kunder i EU følge nye krav ved allokeringer og bekreftelser, blant annet bruk av elektroniske og standardiserte kommunikasjonskanaler, internasjonale meldingsstandarder og maskinlesbar kommunikasjon.

Reglene er ennå ikke gjennomført i norsk rett. Finanstilsynet forventer likevel at norske markedsaktører forbereder seg på samme måte som aktører i EU, og understreker at testing av systemer og prosesser bør starte så snart som mulig gjennom hele handels- og oppgjørskjeden.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet utrede behovet for norske regelendringer som følge av Omnibus IV, en EU-regelverkspakke som skal forenkle eksisterende regelverk og redusere administrative byrder for næringslivet. Endringene omfatter blant annet prospektforordningen og MiFID II og innebærer innføring av en ny kategori foretak, «small mid-caps». Dette er selskaper som er for store til å regnes som små og mellomstore foretak (SMB), men som har færre enn 1 000 ansatte og holder seg innenfor nærmere fastsatte økonomiske størrelsesgrenser. Disse skal omfattes av enkelte regulatoriske forenklinger som i dag er forbeholdt SMB-er.

Europaparlamentet og Rådet kom til foreløpig enighet om endringene i juni 2026, men regelverket er ennå ikke endelig vedtatt i EU. Finansdepartementet vurderer endringene som EØS-relevante og har bedt Finanstilsynet utarbeide utkast til norske lovendringer og høringsnotat innen 1. februar 2027, eller senere dersom det er nødvendig av hensyn til regelverksprosessen i EU.

Regjeringen har sendt på høring en utredning om strengere regulering av lootbokser og andre pengespill-lignende mekanismer i dataspill. Lootbokser er digitale «forundringspakker» som spillere kjøper for ekte penger eller virtuell valuta uten å vite på forhånd hvilket innhold de får. Utredningen foreslår å utvide pengespillregelverket slik at flere slike mekanismer kan omfattes.

Saken har også en finansrettslig side. Dersom en mekanisme omfattes av pengespilldefinisjonen og tilbys uten nødvendig tillatelse, vil de eksisterende reglene om blant annet markedsføring og betalingsformidling gjelde. Utredningen sier uttrykkelig at dette innebærer forbud mot å formidle betaling til og fra slike ulovlige spilltilbud. Det kan dermed få praktisk betydning for banker, kortutstedere og andre betalingstjenesteytere. En utvidelse av pengespilldefinisjonen kan dessuten reise spørsmål etter finansavtaleloven § 2-15, som innebærer at et krav på tilbakebetaling av kreditt ikke er bindende dersom kredittyteren visste at kreditten ville bli brukt til spill eller veddemål. Dette kan blant annet bli relevant ved kredittfinansierte kjøp av lootbokser, men utredningen drøfter så langt vi kan se ikke denne problemstillingen nærmere. Høringsfristen er 12. januar 2027.

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag fra Finanstilsynet om en mindre utvidelse av adgangen til valutasikring på andelsklassenivå i verdipapirfond. Etter forslaget skal et fond kunne ha andelsklasser med ulike vilkår for sikring av fondets investeringer mot basisvalutaen, også der andelsklassene har samme utstedelsesvaluta.

Finanstilsynet viser blant annet til praksis i Sverige, Luxembourg og Irland og mener endringen kan gjøre det mulig å møte ulike investorbehov mer kostnadseffektivt og bedre konkurransevilkårene for norske fond. Forvaltningsselskapene må samtidig ha gode rutiner og kontroll med valutasikringen, sørge for at kostnader som gjelder én andelsklasse ikke belastes andre andelsklasser, og gi tydelig informasjon til investorene. Høringsfristen er 7. desember 2026.