Weekly 45/2026

EU-kommisjonen offentliggjorde 4. november sitt arbeidsprogram for 2027, hvor det fremgår at Kommisjonen har til hensikt å trekke forslagene til forordning om tilgang til finansielle data (FIDA) og en europeisk innskuddsgarantiordning (EDIS).

FIDA-forslaget, som ble lagt frem i 2023, skulle etablere et regelverk for deling av finansielle kundeopplysninger mellom finansforetak og andre godkjente aktører. Kommisjonen viser til manglende fremdrift i regelverksprosessen og vurderer det som lite sannsynlig at Rådet vil kunne samle seg om forslaget innen rimelig tid. EDIS-forslaget, som gjelder etablering av en felles innskuddsgarantiordning for bankunionen, som Norge ikke deltar i, har vært til behandling i over ti år.

Kommisjonen tar sikte på å trekke forslagene innen seks måneder. Samtidig varsles en ny regelverkspakke om bankers konkurranseevne og forenkling i første kvartal 2027. Den varslede tilbaketrekkingen av FIDA er særlig relevant for finansforetak og andre aktører som har forberedt seg på nye regler om deling av finansielle kundedata.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte 5. november reviderte retningslinjer om intern virksomhetsstyring (EBA/GL/2026/10), tilpasset endringene i kapitalkravsdirektivet (CRD VI). Retningslinjene presiserer blant annet kravene til styrets og ledelsens ansvar, organisering, interessekonflikter og interne kontrollfunksjoner.

Sammenlignet med høringsutkastet har EBA forenklet kravene til kartlegging av oppgaver og dokumentasjon av individuelle ansvarsområder. Det er også gjort forenklinger knyttet til interessekonflikter, mangfold og inkludering samt kravene til filialer av banker fra tredjeland. Endringene skal gi økt forholdsmessighet og redusere unødvendige administrative byrder.

De nye retningslinjene skal erstatte EBAs gjeldende retningslinjer fra 2021. De er ferdigstilt, men anvendelsestidspunktet er foreløpig ikke endelig fastsatt. Finanstilsynet har lagt retningslinjene fra 2021 til grunn i norsk tilsynspraksis, og de reviderte retningslinjene må antas å få tilsvarende betydning for norske banker og andre foretak som omfattes av CRD.

Finansdepartementet ga 2. november bankkriseutvalget (CMDI-utvalget) et tilleggsoppdrag om innskuddsgarantiordningens rolle ved alvorlig operasjonell svikt i banker, eksempelvis som følge av cyberangrep.

Bakgrunnen er en rapport fra et prosjekt om uavhengig bankberedskap, som anbefaler å etablere et felles offentlig datalager med opplysninger om kundeinnskudd, driftet av Bankenes sikringsfond. Prosjektgruppen foreslår at banker som omfattes av den norske innskuddsgarantiordningen, pålegges å rapportere innskuddsopplysninger til datalageret.

Utvalget skal vurdere forslaget og om dagens regelverk for bankkrisehåndtering i tilstrekkelig grad ivaretar situasjoner hvor en finansiell krise har sitt opphav i operasjonell svikt. Vurderingene skal inngå i utvalgets utredning, som etter mandatet skal leveres innen utgangen av mars 2027.

EU-domstolen avsa 5. november dom i sak C-339/25, Iulicris Recycling mot Ibanfirst, om forholdet mellom betalingstjenestedirektivet (PSD2) og regelverket for investeringstjenester (MiFID II). Saken gjaldt et betalingsforetaks adgang til å tilby valutaterminkontrakter som en tjeneste tilknyttet foretakets betalingstjenester.

Domstolen fastslår at PSD2 artikkel 18 nr. 1 bokstav a åpner for at betalingsforetak kan tilby valutaterminkontrakter som tilknyttede tjenester. Dersom kontraktene samtidig utgjør finansielle instrumenter og investeringstjenester etter MiFID II, må imidlertid vilkårene for unntak etter MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav c, jf. delegert forordning (EU) 2017/565 artikkel 4, være oppfylt.

Dommen må antas å ha betydning også ved tolkningen av tilsvarende regler i norsk rett.

Finanstilsynet publiserte 4. november resultatene fra et tematilsyn med kontrollfunksjonen og internrevisjonsfunksjonen hos åtte fondsforvaltere. Undersøkelsen omfattet tre forvaltningsselskaper for verdipapirfond og fem AIF-forvaltere og ble gjennomført som ledd i en felleseuropeisk tilsynsundersøkelse koordinert av ESMA.

Tilsynet viste at foretakene i hovedsak hadde etablert tilfredsstillende rammeverk, men avdekket svakheter i den praktiske gjennomføringen. Blant funnene var kontrollplaner med mangelfull kobling til dokumenterte risikovurderinger, svakheter i oppfølgingen av utkontrakterte oppgaver og varierende dokumentasjon av styrets oppfølging.

Finanstilsynet påpekte også at flere foretak hadde mangelfullt dokumenterte forholdsmessighetsvurderinger, blant annet ved beslutninger om ikke å etablere internrevisjonsfunksjon.

Finansdepartementet besluttet 2. november å videreføre systemrisikobufferkravet for banker på 4,5 prosent, i tråd med anbefalingene fra Norges Bank og Finanstilsynet. Kravet videreføres dermed uendret.

Departementet viser til at EU-kommisjonen arbeider med endringer i bankregelverket som blant annet kan få betydning for systemrisikobufferen og vesentlighetsgrensen for utenlandske bankers virksomhet i Norge. Departementet legger derfor ikke opp til å endre den gjeldende vesentlighetsgrensen på 5 milliarder kroner nå.