Weekly 7/22

I denne utgaven:

Revidering av forsikringsavtaleloven vedtatt (privatrettslige deler av IDD)
Stortinget vedtok 15. februar 2022 endringer i forsikringsavtaleloven mv. og endringsloven ble sanksjonert i statsråd 18. februar 2022.

Det er en omfattende endringslov, som gjennomfører det man kan kalle de privatrettslige sidene av forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD). De offentligrettslige sidene ble, som vi tidligere har omtalt, gjennomført i forsikringsformidlingsloven med forskrift, slik disse trådte i kraft 1.1.2022 (med noen unntak).

Den reviderte forsikringsavtaleloven bygger åpenbart mye på IDD, men har også hentet mye tankegods fra ny finansavtalelov. Loven får en ny struktur delt over fem deler, nærmere bestemt:

Del 1: Generell del med alminnelige plikter, blant annet med en plikt til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt for å ivareta kundenes interesser og markedets integritet – tilsvarende ny finansavtalelov § 3-1.

Del 2: Generell del med pre-kontraktuelle plikter, blant annet krav til informasjon og bistand før avtaleinngåelse. Her finner man også angrerettsbestemmelser.

Del 3: Del om skadeforsikringsavtaler, tilsvarende del A i dagens forsikringsavtalelov.

Del 4: Del om personforsikringsavtaler, tilsvarende del B i dagens forsikringsavtalelov.

Del 5: Generell del med regler om bevisbyrde, erstatning, klagebehandling og tilsyn.

Det er ikke opplyst når endringsloven skal tre i kraft.

Verdipapirsentralen ASAs tillatelse etter CSDR tas i bruk 1. mars 2022
Vi har tidligere omtalt at Verdipapirsentralen ASA (Euronext Securities Oslo - ESO) i slutten av januar fikk tillatelse etter CSDR (Central Securities Depositories Regulation – (EU 909/2014)) slik denne er gjennomført i verdipapirsentralloven. Tillatelsen var gitt på visse vilkår som måtte være oppfylt før den kunne tas i bruk. Siden tillatelsen ble gitt, har også Finansdepartementet fastsatt utfyllende forskrifter til verdipapirsentralloven.

Finanstilsynet har nå opplyst at tillatelsen til Verdipapirsentralen ASA/ESO vil tas i bruk 1. mars 2022. Vi har for øvrig omtalt betydningen av implementering av CSDR i det norske markedet i artikkelen «Implementation of CSDR in Norway."

Høring - gjennomføring i norsk rett av euroforordningen om betalinger over landegrensene
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om gjennomføring i norsk rett av forordning (EU) 2019/518 med hensyn til visse gebyrer ved betalinger over landegrensene og gebyrer for valutakonverteringer. Forordning (EU) 2019/518 endrer forordning (EF) nr. 924/2009 som i dag er gjennomført i finansavtaleloven § 9 tredje ledd og i ny finansavtalelov § 1-11 første ledd bokstav a.

Formålet med disse forordningene er å utjevne forskjellene i gebyrer for grensekryssende betalinger mellom medlemsland innenfor og utenfor eurosonen.

Nyheter ved (EU) 2019/518 er blant annet at forordningens virkeområde utvides til også å gjelde gebyrer ved valutaveksling, og at kravet til gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger i euro vil ikke ha beløpsgrense (50 000 euro). Det innføres også en rekke nye opplysningsplikter.

Høringsfrist er 19. mai 2022.

ESMA med innspill til revisjon av pengemarkedsforordningen
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 av 14. juni 2017 om pengemarkedsfond (pengemarkedsforordningen) skal revideres av Kommisjonen innen 21. juli 2022. ESMA har nå gitt sitt innspill til revisjonen i sin «ESMA opinion on the review of the Money Market Fund Regulation» som ble publisert 14. februar 2022. Det er flere forhold som tas opp i denne rapporten, men ett forhold som kan nevnes er erfaringene fra Covid-19 utbruddet i mars 2020 og hvordan pengemarkedsfond opplevde likviditetsutfordringer og andre utfordringer som følge av pandemiutbruddet.

Rapporten vil danne en del av grunnlaget for Kommisjonens revisjon.

Pengemarkedsforordningen er vedtatt implementert i norsk rett, men lovendringene er ikke trådt i kraft. Slik vi oppfatter det er parlamentsprosedyrene for godkjennelse ikke avsluttet i alle EFTA/EØS-landene.