Weekly 21/2023

CSRD – Verdipapirlovutvalget har lagt frem forslag til norsk gjennomføring
Utredningen fra Verdipapirlovutvalget med forslag til norsk gjennomføring av direktiv 2022/2464/EU om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive – CSRD) er lagt frem.

CSRD må forstås på bakgrunn av FNs bærekraftsmål og EUs handlingsplan «Europas grønne giv». Etter Parisavtalen har nesten alle land i verden blitt enige om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå. For å oppnå dette ønsker man at kapitalen skal flyte til formål som er forenlig med reduksjon av klimagassutslipp og klimarobust utvikling – det skal omstilles til en lavutslippsøkonomi.

For å oppnå at investeringer og utlån dreier i bærekraftig retning, må investorer, långivere og samfunnet for øvrig få relevant og pålitelig informasjon om virksomhetenes klima- og miljøpåvirkning, og virksomhetenes eksponering mot klimarisiko og annen bærekraftsrelatert risiko. Informasjon vil legge til rette for velinformerte valg og gi muligheter for å påvirke utviklingen i retning av en grønn omstilling. CSRD er ett regelverksinitiativ blant flere fra EU for å bidra til omstilling til en lavutslippsøkonomi.

CSRD er et direktiv som vil pålegge fortrinnsvis større selskaper å legge frem informasjon om virkningen av deres aktiviteter på mennesker og planeten, samt eventuelle bærekraftsrisikoer de er utsatt for. For å gjennomføre dette, innebærer direktivet endringer i EUs regnskapsdirektiv, rapporteringsdirektiv, revisjonsdirektiv og revisjonsforordning. Bærekraftsrapporteringen vil omfatte periodisk rapportering fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Ved rapporteringen vil det benyttes europeiske rapporteringsstandarder  - European Sustainability Reporting Standards, ESRS -  og rapporteringsformat - European Single Electronic Format, ESEF.

Rapporteringen knytter seg til prinsippet om dobbel vesentlighet. Det innebærer at det både skal gis informasjon om hvilken påvirkning selskapers virksomhet har på bærekraftsforhold, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapers mulighet til langsiktig verdiskapning.

Utvalget foreslår at bærekraftsrapporteringen tas inn i foretakenes årsberetning. For å sørge for at informasjonen som foretakene offentliggjør er korrekt, vil regelverket inneholde krav til revisjon. Det norske utvalget har foreslått at både foretakets ordinære eksterne revisor, annet revisjonsforetak og såkalte IASP-er (Independent Assurance Service Provider) kan avgi bekreftelser om rapporteringen.

Når det gjelder hvem som skal omfattes av rapporteringsplikten, har utvalgets flertall foreslått at plikten i samsvar med CSRD lovfestes for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper der alle deltakerne som har ubegrenset ansvar er selskaper med begrenset ansvar, banker, kredittforetak og forsikringsforetak.

Videre foreslås den trinnvise implementeringen med størrelsesmessig begrensning gjort som følger:

• Fra regnskapsåret 2024: Store foretak av allmenn interesse og som har et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 500 årsverk.
• Fra regnskapsåret 2025: Øvrige store foretak – både noterte og unoterte.
• Fra regnskapsåret 2026: Små og mellomstore noterte foretak.

Høringsfristen er 1. september 2023. Dersom du har spørsmål til CSRD, til konsekvensene for eget foretak, eller vil inngi høringssvar til den norske implementeringen – er du velkommen til å kontakte oss.

Kapitalmarkedsunionen - Kommisjonen med nye regler for styrket investorbeskyttelse
Kommisjonen har lagt frem et forslag til en regelverkspakke for styrket investorbeskyttelse, særlig rettet mot forbrukermarkedet. Bak dette ligger et ønske om å styrke forbrukerinvestorers tillit til å investere trygt i fremtiden og dra full nytte av EUs kapitalmarkedsunion, og med det oppmuntre til å delta på EUs kapitalmarkeder. Det er også et ønske om å kanalisere privat kapital inn mot overgangen til en lavutslippsøkonomi.  

Det ligger nok også en erkjennelse av at det er uheldig at reglene kan variere fra produkt til produkt, og at reglene til tider kan være inkonsekvente. Nye former for distribusjon og markedsføring overfor forbrukersegmentet er også hensyntatt

Forslaget innebærer endringer av MiFID, PRIIPs, UCITS, AIFMD, Solvency II, og IDD. Regelverkspakken inneholder forslag om blant annet:

• Forbedret informasjon gis til forbrukerinvestorer om investeringsprodukter og -tjenester.
• Økt åpenhet og større sammenlignbarhet av kostnader med krav om bruk av standard presentasjon og terminologi om kostnader.
• Minimum årlig rapportering av investeringsresultat.
• Adressering av potensielle interessekonflikter ved distribusjonen av investeringsprodukter.
• Beskyttelse mot villedende markedsføring.
• Krav til faglige kvalifikasjoner for finansielle rådgivere.
• Styrking av borgernes økonomiske kompetanse.
• Redusering av administrative byrder og forbedre tilgjengeligheten til produkter og tjenester for sofistikerte investorer.
• Forbedre tilsynssamarbeidet.

Regelverkspakken vil nå gå videre i EUs lovgivningsorganer. Pakken fremstår som EØS-relevant, og med tiden forventer vi forslag til norsk implementering.  

Regjeringen har satt ned utvalg for å se på trygge og enkle betalinger for alle
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan man kan sikre trygge og enkle betalinger for alle fremover. Utvalget skal gjøre en bred og helhetlig vurdering av betalingsfeltet, inkludert kontantenes rolle. Men det åpnes også for å vurdere om kontantenes rolle kan ivaretas gjennom nye betalingsmidler og -instrumenter, for eksempel digitale sentralbankpenger eller private digitale penger, eller gjennom nye løsninger for bruk av kontopenger. Utredningen skal leveres innen 15. november 2024.

Rekonstruksjonsloven
Vi har tidligere omtalt høringen av forslaget til ny rekonstruksjonslov, som hadde høringsfrist til 13. april 2023. Gjeldende lov er som kjent midlertidig, og det er nå vedtatt at den får et forlenget liv frem til 1. juli 2025. Hensynet har her vært å få gjort en grundig forberedelsesprosess av den nye og permanente loven som da forventes å være klar innen 1. juli 2025.

Hvis du har spørsmål om rekonstruksjon av selskap og gjeld, eventuelt til det pågående regelverksarbeidet, er du velkommen til å ta kontakt med oss her i Rime.

Endret forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn
Forskrift om utligning av utgifter til Finanstilsynet er endret som følge av blant annet at Finanstilsynet har fått nye institusjoner under tilsyn og et ønske om å fordele Finanstilsynets utgifter mer i tråd med Finanstilsynets faktiske ressursbruk.

Gjenoppretting av banker og verdipapirforetak – utfyllende rettsakter tatt inn i finansforetaksforskriften
Det er fastsatt endringer i finansforetaksforskriften for implementeringen av visse utfyllende rettsakter i norsk rett knyttet til gjenoppretting av banker og verdipapirforetak. Dette gjelder

• Forordning (EU) 2015/63 med utfyllende regulering vedrørende forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering.
• Forordning (EU) 2016/860 med utfyllende regulering vedrørende nedskrivnings- og konverteringsfullmakter.
• Forordning (EU) 2016/1075 med utfyllende regulering vedrørende innholdet i gjenopprettingsplaner, omstruktureringsplaner og konsernomstruktureringsplaner.
• Forordning (EU) 2016/1400 med utfyllende regulering vedrørende virksomhetsomorganiseringsplan.
• Forordning (EU) 2016/1434 med utfyllende regulering vedrørende forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering.
• Forordning (EU) 2016/1450 med utfyllende regulering vedrørende tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å fastsette minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser.
• Forordning (EU) 2018/1624 med fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for framgangsmåter, standardskjemaer og -maler for framlegging av opplysninger i forbindelse med krisehåndteringsplaner for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.
• Forordning (EU) 2019/348 med utfyllende regler om tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av kriteriene for å vurdere konsekvensene for finansmarkedene, andre institusjoner og finansieringsvilkårene av at en institusjon blir kriserammet.