Weekly 13/2025

Finansdepartementet har sendt på høring et endringsforslag til verdipapirfondloven om å åpne for inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere – noe som i dag ikke er tillatt etter norsk rett.

I endringsforslaget fra Finanstilsynet foreslås en endring i verdipapirfondloven § 4-5 for å åpne for individuelt forhandlede vederlagsavtaler, innenfor rammene av god forretningsskikk og EØS-rettens regler. Forslaget åpner også for kombinasjon av andelsklasser og inntektsdelingsavtaler.

Endringen er ment å styrke konkurransekraften til norske forvaltningsselskaper og bidra til mer kostnadseffektiv drift – særlig for små og mellomstore aktører. Det er nok god grunn til å tro at endringen vil gå gjennom.

Frist for høringsinnspill er 23. mai 2025.

EBA (den europeiske banktilsynsmyndigheten) har i sin nye Consumer Trends Report 2024/25 identifisert tre hovedtemaer som påvirker forbrukere i EU:

• Betalingssvindel er fortsatt det største problemet, særlig gjennom sosial manipulering som omgår krav til sterk kundeautentisering.
• Gjeldsbelastning øker, blant annet på grunn av utbredt bruk av «kjøp nå, betal senere»-tjenester og svake kredittvurderingsprosesser.
• De-risking gjør det vanskeligere for enkelte grupper å få tilgang til betalingskontoer – spesielt migranter, hjemløse og personer med svak økonomisk historikk.

EBA vil i 2025/26 vurdere tiltak for å styrke forbrukerbeskyttelsen på bakgrunn av funnene. 

Funnene har trolig overføringsverdi til norske forhold, selv om utfordringene i stor grad er adressert i norsk regelverk og praksis.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt frem forslag om å forlenge den midlertidige rekonstruksjonsloven, som ble vedtatt i 2020 for å avhjelpe økonomiske utfordringer under pandemien. Etter gjeldende rett skal loven oppheves 1. juli 2025, men departementet foreslår nå å videreføre den til 1. juli 2026.

Formålet er å sikre et fungerende system for gjeldsforhandling i overgangsperioden, mens arbeidet med en permanent rekonstruksjonslov pågår. Den nye loven skal erstatte både konkurslovens regler om gjeldsforhandling og dagens midlertidige ordning.

To lovforslag til ny rekonstruksjonslov er allerede fremmet: et hovedforslag i januar 2023 og et tilleggsforslag i mars 2024. Endringene som foreslås er omfattende og prinsipielle, blant annet ved at også pantesikrede kreditorer kan omfattes, og at det innføres nye regler om tiltak i rekonstruksjonsplanen, klasseinndeling, stemmerett og vedtakelse, samt virkningene av en rekonstruksjon.

Finansdepartementet har fastsatt forskrift til den nye finanstilsynsloven, som trer i kraft samtidig med loven 1. april 2025. Innholdet er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, med enkelte endringer.

Nyhetene er i hovedsak kapittel 2 om regler om ansvar og oppgaver for Finanstilsynets styre, og kapittel 5 om etableringen av Finanstilsynsklagenemnda. Sistnevnte overtar oppgaver fra blant annet Børsklagenemnden og klagenemnda for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker, som avvikles.

Forskriften viderefører ellers regulering fra gjeldende forskrift og lov, og regulerer forbudet mot handel i finansielle instrumenter for ansatte og styremedlemmer i Finanstilsynet (kapittel 3), utveksling av opplysninger med krisehåndteringsmyndigheter og tilsynsmyndigheter fra land i og utenfor EØS (kapittel 4), og fordeling av utgifter ved tilsyn (kapittel 6).