Weekly 34/2026

Finansdepartementet har fastsatt at finansieringsforetak, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak og Norsk naturskadepool fra 1. september 2026 skal følge deler av DORA-regelverket. Samtidig oppheves IKT-forskriften. Endringen innebærer dermed en overgang fra den nasjonale IKT-forskriften til et mer harmonisert, DORA-basert regelverk for disse foretakene, og skal bidra til enhetlig praksis og enklere tilsyn. Gjeldsinformasjonsforetak, kredittopplysningsforetak, låneformidlingsforetak, morselskaper i finanskonsern og foretak som er unntatt fra EUs DORA-forordning, skal ikke underlegges DORA-regelverket. Departementet har også fastsatt regler om fordelingen av oppgaver mellom Finanstilsynet og Norges Bank ved trusselbasert penetrasjonstesting.

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i reglene om eierprøving i finansforetak, som oppfølging av EFTA-domstolens avgjørelse og en åpen traktatbruddsak fra ESA. ESA har blant annet anfektet norsk forvaltningspraksis om at ingen enkeltaksjonær som hovedregel kan eie mer enn 20–25 prosent av aksjene i et finansforetak. Forslaget innebærer ikke at tersklene for eierprøving fjernes, men legger opp til at vurderingen av kvalifiserte eiere skal bygge på de lovbestemte egnethetskriteriene fremfor en generell presumsjon mot større eierandeler. Finanstilsynet foreslår samtidig å oppheve kravet om at tre firedeler av aksjekapitalen i bank eller forsikringsforetak skal være tegnet uten fortrinnsrett. Forslaget kan få konkret betydning for oppkjøp, investeringer og eierstrukturer i norske finansforetak. Høringsfristen er 15. oktober 2026.

EU-kommisjonen vil redusere fragmentering og kompleksitet i bankregelverket og revurdere gjennomføringen av Basel III med større vekt på EU-spesifikke forhold og proporsjonalitet. Blant områdene som skal vurderes er grensekryssende bruk av kapital og likviditet, innskuddsgaranti, kapitalstrukturen, makrotilsynsbufferne og krav til krisehåndteringskapital. Kommisjonen har også varslet tiltak knyttet til pilar 2 og en vurdering av regelverket for spesialisert utlånsvirksomhet, herunder prosjektfinansiering. Konkrete regelverksforslag er varslet i første kvartal 2027, og fristen for innspill til Kommisjonen er 17. september 2026.

Nye lov- og forskriftsregler om informasjonsdeling fra finansforetak trådte i kraft 1. juli 2026. Reglene utvider adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom finansforetak og med politiet når det er nødvendig for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet. Forskriften åpner i tillegg for deling med blant andre Skatteetaten, Nav, Brønnøysundregistrene, ekomtilbydere og visse utenlandske betalingstjenesteforetak, og opplysninger innhentet gjennom kundetiltak etter hvitvaskingsloven kan omfattes. Finansforetak kan også bruke samarbeidsordninger for å samle inn, sammenstille og analysere opplysninger.

Regjeringen sendte 20. august også forslag til en ny ø-kriminformasjonsforskrift på høring, som skal gi en bredere krets av offentlige organer adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Forslaget legger blant annet til rette for digital og automatisert informasjonsdeling. Høringsfristen er 20. november 2026.

EBA har revidert retningslinjene for SREP og tilsynsmessige stresstester, med virkning fra 1. januar 2027. Retningslinjene innarbeider blant annet ESG-risiko, operasjonell robusthet, vurdering av filialer fra tredjeland og presiseringer av samspillet mellom pilar 1- og pilar 2-krav, herunder bruken av output floor. IKT-risiko integreres i SREP-rammeverket, og de særskilte retningslinjene for IKT-risiko under SREP oppheves. EBA fremhever samtidig forholdsmessighet og større tilpasning av tilsynets omfang og intensitet til det enkelte foretakets risikoprofil. Finanstilsynet har varslet at den norske SREP-veiledningen skal oppdateres i samsvar med de reviderte retningslinjene.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å gjennomføre direktiv (EU) 2019/2121 i aksjeloven og allmennaksjeloven. Forslaget etablerer regler om omdanning av norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper til selskapsformer i andre EØS-stater, og endrer samtidig reglene om fusjoner og fisjoner over landegrensene. Det foreslås blant annet regler om vern av kreditorer og mindretallsaksjeeiere, ansattes rettigheter og strengere dokumentasjons- og myndighetskontroll enn etter gjeldende norsk rett. Departementet foreslår også at omdanning over landegrensene ikke skal kunne gjennomføres når det er åpnet rekonstruksjonsforhandling. Reglene kan få betydning for finansieringsdokumentasjon og kreditorposisjoner ved grensekryssende reorganiseringer. 

Direktivet regulerer ikke de skattemessige konsekvensene av slike grensekryssende omorganiseringer, og Finansdepartementet skal vurdere om de norske skattereglene må tilpasses de foreslåtte selskapsrettslige endringene.

Det midlertidige unntaket fra fortrinnsretten for skattekrav gjelder ikke for rekonstruksjonsforhandlinger som åpnes 1. juli 2026 eller senere. Skattekrav vil dermed igjen ha fortrinnsrett i slike rekonstruksjoner, noe som kan få betydning for fordelingen mellom kreditorene og gjennomføringen av rekonstruksjonsforslag. Endringen kommer samtidig som Stortinget har vedtatt nye permanente regler om rekonstruksjon i konkursloven, som senere skal avløse den midlertidige rekonstruksjonsloven. Finansdepartementet skal utrede om det bør innføres et permanent unntak fra fortrinnsretten for skattekrav ved rekonstruksjon og konkurs.

EU-domstolen har i sak C-51/25 avgrenset hvilke former for mottak og videreformidling av penger som utgjør betalingstjenester etter PSD2. Saken gjaldt en aktør som tilbød sikkerhetsstillelse i byggekontrakter: kunden innbetalte et beløp til en konto tilhørende en tilknyttet stiftelse, hvor midlene ble holdt som sikkerhet frem til kunden hadde godkjent arbeidet. Deretter ble beløpet, med kundens samtykke, overført til entreprenøren. Domstolen kom til at dette ikke utgjorde en betalingstjeneste eller kredittoverføring fra mellommannens side, blant annet fordi de faktiske betalingstransaksjonene ble utført av bankene, mens mellommannens hovedytelse var sikkerhetsstillelsen. Dommen gir dermed veiledning om grensen mot konsesjonspliktig betalingstjenestevirksomhet når pengeoverføringer bare inngår som et underordnet ledd i en annen tjeneste.

Folkefinansieringsloven og folkefinansieringsforskriften trådte i kraft 1. august 2026. Forskriften gjennomfører en rekke utfyllende EØS-regler til folkefinansieringsforordningen som norsk forskrift. Regelverket omfatter blant annet krav knyttet til tillatelse, interessekonflikter, investorinformasjon, rapportering, kredittrisiko og risikostyring. Finansdepartementet endret dessuten finansforetaksforskriften 5. august slik at utlån til forbrukere gjennom lånebaserte folkefinansieringsplattformer på nærmere vilkår ikke regnes som finansieringsvirksomhet når långivers samlede utlån gjennom plattformene ikke overstiger én million kroner per år.

AMLA har sendt EU-kommisjonen forslag til tekniske standarder under sjette hvitvaskingsdirektiv. Standardene skal gi tilsynsmyndighetene en felles metode for å vurdere alvorlighetsgraden av regelverksbrudd og fastsette reaksjoner, med sikte på mer harmonisert og risikobasert håndhevelse på tvers av medlemsstatene. Når standardene er vedtatt av EU-kommisjonen, vil de gjelde for forpliktede enheter i både finansiell og ikke-finansiell sektor. Forslaget er foreløpig ikke vedtatt av Kommisjonen.

Norge gjennomførte 14. juli 2026 EUs 20. sanksjonspakke mot Russland, med tiltak blant annet mot banker, kryptotjenester, LNG-sektoren og sanksjonsomgåelse. EU vedtok deretter sin 21. sanksjonspakke 23. juli, som ytterligere utvider transaksjonsforbud mot russiske og enkelte tredjelandsbanker og innfører nye begrensninger knyttet til finansielle meldingstjenester og kryptotjenester. Den 21. pakken er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett.