Weekly 36/2026

EU-domstolen har i sak C-798/24 Jautiva slått fast at selskapsrettsdirektivet, direktiv (EU) 2017/1132, ikke krever offentliggjøring av opplysninger om samtlige aksjonærer, herunder minoritetsaksjonærer. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, og de aktuelle kravene til offentliggjøring av selskapsopplysninger er gjennomført i norsk rett.

Domstolen kom samtidig til at GDPR artikkel 5 og 6 er til hinder for nasjonale regler som gir allmennheten ubetinget tilgang til personopplysninger om alle aksjonærer når det ikke stilles vilkår som krav om legitim interesse.

Etter norsk rett skal aksjeeierboken i AS og aksjeeierregisteret i ASA være tilgjengelig for enhver, jf. aksjeloven § 4-6 og allmennaksjeloven § 4-5. Forskrift 17. november 2024 nr. 2804, som trådte i kraft 1. februar 2025, regulerer hvordan innsyn skal gis og legger til rette for raskt og som hovedregel elektronisk innsyn, uten krav om at den som ber om innsyn påviser en legitim interesse.

Den norske ordningen er på enkelte punkter mindre vidtrekkende enn den latviske, men har det samme sentrale trekket at innsyn gis til enhver uten krav om legitim interesse. Dommen reiser derfor spørsmål om dagens norske innsynsregler kan opprettholdes uendret i lys av kravene til nødvendighet og forholdsmessighet etter GDPR, særlig for minoritetsaksjonærer.

Høyesteretts ankeutvalg har i HR-2026-1805-U avklart at en enkeltkreditor kan reise søksmål i eget navn til fordel for konkursboet, selv om skiftesamlingen tidligere har besluttet at boet ikke skal forfølge kravet. Den konkrete saken gjaldt et omstøtelseskrav.

Konkursloven § 118 regulerer søksmål som reises i boets navn og forutsetter blant annet at kreditoren har stemt mot skiftesamlingens vedtak. Høyesterett slår fast at denne regelen ikke avskjærer den praksisutviklede adgangen etter tvisteloven § 1-3 til å reise søksmål i kreditorens eget navn, for egen regning og risiko, når søksmålet skal tilføre boet verdier og ivareta kreditorfellesskapet.

Avgjørelsen innebærer dermed at en kreditor kan forfølge et omstøtelseskrav til fordel for boet selv om kreditoren ikke oppfylte vilkårene for å gå videre etter konkursloven § 118. Selv om saken konkret gjelder omstøtelse, er Høyesteretts begrunnelse formulert mer generelt om kreditorers adgang til å reise søksmål i eget navn om rettigheter som kan tilføre konkursboet verdier.

FATF har publisert en rapport om profesjonell hvitvasking gjennom undergrunnsbanker, hawala og lignende uformelle systemer for verdioverføring. Rapporten viser at slike nettverk i økende grad profesjonaliseres og digitaliseres, og kombinerer uformelle oppgjør med ordinære bank- og betalingstjenester. Bankkontoer, betalingsforetak, fintech-plattformer og virtuelle IBAN-er kan blant annet brukes til å gjøre opp mellom aktørene i nettverket, ofte gjennom stråselskaper, pengemuldyr eller betalinger som fremstår som ordinær næringsvirksomhet.

For banker og betalingsforetak er utfordringen derfor at enkelttransaksjoner kan se legitime ut, mens mønsteret samlet kan være del av et skjult hvitvaskingsopplegg. FATF peker blant annet på oppsplittede betalinger, rask videreføring av midler, mange-til-én-transaksjoner og aktivitet som ikke samsvarer med kundens virksomhet eller profil. Rapporten etablerer ingen nye rettslige plikter, men gir oppdaterte typologier og risikofaktorer som kan være relevante for norske rapporteringspliktiges risikovurderinger og innretningen av transaksjonsovervåkingen.

Finansdepartementet har bedt Verdipapirlovutvalget vurdere om regelverket i tilstrekkelig grad sikrer likebehandling av aksjonærer ved emisjoner i selskaper på Oslo Børs og andre regulerte markeder. Bakgrunnen er den utbredte bruken av rettede emisjoner og risikoen for usaklig forskjellsbehandling av aksjonærer som ikke får delta.

Utredningen skal vurdere behovet for regelendringer eller andre tiltak og leveres innen 20. mars 2027.