Weekly 44/2026

Utenriksdepartementet har gjennomført EUs 21. sanksjonspakke mot Russland i norsk rett. Forskriftsendringene trådte i kraft 21. oktober og innebærer blant annet at transaksjonsforbudene utvides til ytterligere 33 russiske kreditt- og finansinstitusjoner og 22 kreditt- og finansinstitusjoner mv. etablert i tredjeland. Det innføres også nye restriksjoner på kryptoområdet, blant annet en utvidelse av forbudet mot at russiske statsborgere og personer bosatt i Russland har eier- eller ledelsesposisjoner hos tilbydere av kryptoeiendelstjenester. Et nytt transaksjonsforbud mot tilbydere av kryptoeiendelstjenester og kryptoplattformer i nærmere angitte tredjeland er også innført, men foreløpig er ingen tredjeland oppført på listen som utløser dette forbudet.

Forskriftsendringene inneholder samtidig flere nye unntaksbestemmelser, blant annet mulighet for tillatelse til utbetaling av visse forsikringserstatninger og til transaksjoner som er nødvendige for å avslutte kontoer og ta ut innestående midler. Endringene er relevante for finansforetakenes sanksjonskontroll og vurderingen av hvilke kunder, motparter og betalingstransaksjoner som omfattes av forbudene.

Europaparlamentet og Rådet kom 21. oktober til foreløpig politisk enighet om omfattende endringer i EUs verdipapiriseringsregelverk. Verdipapirisering innebærer at finansielle eiendeler, eksempelvis boliglån eller andre utlån, samles og omdannes til omsettelige verdipapirer. Dette kan frigjøre kapital i bankene og øke deres utlånskapasitet.

Enigheten omfatter endringer både i verdipapiriseringsforordningen og kapitalkravsforordningen (CRR). Det legges blant annet opp til mer risikosensitive kapitalkrav, med lavere krav for visse lavrisikotransaksjoner og en ny kategori av såkalte «resilient» verdipapiriseringer. Endringene skal samtidig forenkle dokumentasjons- og rapporteringskravene, øke investeringsgrensene for UCITS-fond og gjøre det enklere for forsikrings- og gjenforsikringsforetak å delta i syntetiske verdipapiriseringer.

Formålet er å styrke det europeiske verdipapiriseringsmarkedet uten å svekke den finansielle stabiliteten. Det må nå utformes endelige lovtekster, som må vedtas og godkjennes av Europaparlamentet og Rådet. Endringene er EØS-relevante og kan få betydning for norske banker, forsikringsforetak og institusjonelle investorer.

FATF besluttet 30. oktober å fjerne Bulgaria, Elfenbenskysten, Den demokratiske republikken Kongo og Monaco fra listen over jurisdiksjoner under økt oppfølging, ofte omtalt som «grålisten». Landene har ifølge FATF gjennomført tiltak for å rette opp identifiserte svakheter i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. FATF oppdaterte samtidig sine uttalelser om Iran og Myanmar, som fortsatt står på listen over høyrisikojurisdiksjoner.

Endringene er relevante for finansforetakenes vurderinger av geografisk risiko.

Kravene til KI-systemer med høy risiko, blant annet systemer som brukes til kredittvurdering av privatpersoner og risikovurdering og prising av livs- og helseforsikring, får utsatt anvendelsestidspunkt i EU. Etter endringsforordning (EU) 2026/1744 skal de aktuelle kravene først gjelde fra 2. desember 2027, mot opprinnelig 2. august 2026.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte 30. oktober EUs såkalte KI-omnibus på nasjonal høring som ledd i arbeidet med norsk gjennomføring av KI-forordningen. Omnibusen er en endringsforordning som innebærer flere forenklinger av KI-regelverket. I tillegg til utsatt anvendelse av høyrisikokravene innebærer den blant annet lempeligere krav til KI-kompetanse hos ansatte og forenklinger for mindre virksomheter.

KI-forordningen er ennå ikke gjennomført i norsk rett. Høringsfristen er 11. desember 2026.