Utlånsforskriften 2022

Publisert 12.12.2022 av Harald Sætermo 

Utlånsforskriften er en sentral regulatorisk skranke for utlån til forbrukere i Norge. Vi fikk utlånsforskriften første gang i desember 2020 da den erstattet henholdsvis boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften. Selv om forskriften har en permanent karakter og skal gjelde ut 2024, var det forutsatt at den skulle vurderes i 2022. Resultatet av denne vurderingen foreligger nå i form av en revidert forskrift. Vi har sett på de mest sentrale endringene, hva som ikke ble endret og hva vi mener burde vært endret.

Endringer i utlånsforskriften fra 1. januar 2023
Blant de endringer som er vedtatt i utlånsforskriften har vi merket oss følgende:

a) Forskriften skal omfatte lån med pant i andre eiendeler enn bolig
Den opprinnelige utlånsforskriften fra 2020 gjaldt bare for forbrukslån og lån med pant i bolig. Det har lenge vært vurdert å ta inn regulering av andre typer lån til forbrukere, men av ulike grunner har disse ikke blitt omfattet. Ved revisjonen i desember 2022 ble imidlertid lån til forbrukere med pant i andre eiendeler enn bolig omfattet av forskriften. Det vil eksempelvis omfatte lån med pant i bil eller båt. For disse vil de generelle kravene til kredittvurdering, betjeningsevne og gjeldsgrad gjelde. I tillegg er det gitt særlige bestemmelser om refinansieringsunntak og fleksibilitetskvote på 10 prosent for slike lån, men ikke krav til avdrag. Endringsforskriften gir en utvidet tilpasningsfrist for finansforetakene for slike andre pantelån til 1. juli 2023.

b) Forskriften skal kun gjelde lån til forbrukere
Kravet til belåningsgrad i utlånsforskriften fra 2020 gjaldt også for lån til juridiske personer som tok opp lån med pant i bolig. Det har kommet kritikk av dette fra flere hold, under henvisning til at forskriftens formål ikke forsvarte en slik regulering. Det er nå presisert i forskriftens virkeområde at den bare gjelder utlån til forbrukere. Bestemmelsen om at reglene om lån til bolig også gjaldt ved lån til enkeltpersonforetak er også fjernet.

c) Lempeligere rentestresstest
Utlånsforskriften fra 2020 stilte et generelt krav til betjeningsevne ved at finansforetaket ikke skal yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Dette er endret slik at det er nok å legge inn en renteøkning på 3 prosentpoeng fra 1. januar 2023, men det skal uansett legges til grunn en rente på minst 7 prosent.

Finanstilsynet har som vi tidligere har omtalt publisert et brev med nærmere redegjørelse for forventingene til vurderingen av betjeningsevne.

d) Det særlige kravet til belåningsgrad for sekundærbolig i Oslo er fjernet
Det generelle kravet til belåningsgrad for nedbetalingslån med pant i bolig på maksimalt 85 prosent av forsvarlig verdigrunnlag for boligen videreføres. For sekundærboliger i Oslo var prosentsatsen satt til 60 i den opprinnelige forskriften, men dette endres i den reviderte forskriften slik at det ikke skal gjelde et slikt særkrav for sekundærboliger i Oslo. Den særskilte fleksibilitetskvoten for Oslo videreføres, men med et nytt beløpsmessig tak på 15 millioner kroner per kvartal.

e) Refinansieringsunntaket for boliglån endres
Refinansieringsunntaket for lån med pant i bolig er endret. I gjeldende forskrift kreves det at panteretten videreføres i samme bolig. Det åpnes nå for å fravike dette kravet dersom belåningsgraden ikke blir høyere enn det eksisterende lånet. Formålet med endringen er at forskriften ikke skal være til hinder for at låntakere som ikke oppfyller alle kravene i forskriften kan flytte til en rimeligere bolig og redusere sin gjeldsbelastning.

Maksimal gjeldsgrad skal fremdeles være fem ganger årsinntekt
Finanstilsynet hadde foreslått å endre maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt. Dette var et av de mest inngripende forslagene fra tilsynet, og det fikk betydelig motbør i høringsrunden. Finansdepartementet har ikke fulgt opp forslaget, og viderefører gjeldende forskrift på dette punkt.

Det vil imidlertid ikke være adgang til å gjøre fradrag for BSU-midler ved beregning av gjeldsgrad. BSU-midler kan heller ikke trekkes fra ved beregning av belåningsgrad på boliglån. Dette er begrunnet med at det ikke lenger vil gis skattefradrag for BSU-sparing etter boligkjøp.

Finanstilsynets forslag om reduksjon og bortfall av fleksibilitetskvotene, fjerning av kredittkortunntaket, og øvrige endringer av krav til tilleggssikkerhet ble heller ikke gjennomført.

Vi mener utlånsforskriften og ny finansavtalelov burde vært samordnet
Kravene til bankenes og de øvrige finansforetakenes utlån er både regulert i utlånsforskriften og i finansavtaleloven med forskrift. De to regelsettene regulerer samme situasjon og inneholder de samme elementene i vurderingene, men er formulert på ulik måte og med ulike krav og unntak. Selv om man skulle mene at de to regelsettene ivaretar ulike formål, mener vi det her burde være mulig å enes om ett regelsett med samordnede krav og unntak.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Utvalgte artikler
07.09.2022
Ny finansavtalelov – dette må banker og berørte foretak ha kontroll på
Les mer
07.12.2022
Hvordan blir fremtidens forbruksfinansiering?
Les mer

Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.