Kapitalmarkedsunionen – forbedring av clearing, enklere notering, og felles insolvensregler

Publisert 12.12.2022 av Harald Sætermo

EUs kapitalmarkedsunion ble lansert i 2015 med det formål å frigjøre kapital ved å utvikle det indre kapitalmarkedet. Med sterkere kapitalmarkeder ønsket man å utløse ytterligere investeringer fra EU og resten av verden, i større grad koble investeringer med prosjekter på tvers av Europa, stabilisere det finansielle systemet og styrke den finansielle integrasjon, samt å øke konkurransen. Kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan for kapitalmarkedsunionen med 16 nærmere angitte tiltak.

I forrige uke tok EUs arbeide med kapitalmarkedsunionen et betydelig skritt videre i form av et lovforslag fra EU-kommisjonen. Lovforslaget inneholder tre hovedelementer:

1. Effektiv og velfungerende clearing
EU-kommisjonen mener at EU trenger en trygg, robust og attraktiv clearing for å oppnå en velfungerende kapitalmarkedsunion. Hvis clearing ikke fungerer effektivt, står finansinstitusjoner, selskaper og investorer overfor flere risikoer og høyere kostnader. Det foreslås derfor regler om å:

  • Styrke og forbedre situasjonen for sentrale motparter som tilbyr clearingtjenester, og oppfordre til bruk av sentrale motparter.
  • Bygge et trygt og motstandsdyktig clearingsystem ved å styrke EUs rammeverk for tilsyn med sentrale motparter.
  • Redusere eksponering fra EU-markedsdeltakere til sentrale motparter i tredjeland.

2. Harmonisere og forenkle insolvensprosessene i EU-statene
EU har i liten grad harmonisert insolvensretten i medlemslandene. Konkursforordningen (EU 2015/848) regulerer først og fremst forumvalg ved at den utpeker hvor insolvensbehandling skal åpnes i grenseoverskridende tilfeller, samt at medlemsstatene plikter å anerkjenne slik åpning av insolvensbehandling.

Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer nye tanker rundt dette. Det foreslås

  1. Harmonisering av insolvensprosessene i Europa, blant annet med regler om:
    • Beskyttelse av verdiene i boet (dvs. beskytte mot handlinger fra skyldnerne som vil redusere verdiene som kreditorene kan ta dekning i);
    • Oppnevne kreditorkomiteer for å sikre en rettferdig fordeling av verdiene i bo;
    • Tilretteleggelse for "pre-pack" løsninger (dvs. avtaler om salg av virksomhet der salget av virksomheten er avtalt før insolvensprosessen starter);
    • Styremedlemmers plikt til å begjære oppbud i tide for å unngå at verdien i selskapet forringes.
  2. Innføre et forenklet regime for insolvensbehandling av små foretak for å redusere kostnadene ved å avvikle dem og gjøre det mulig for eierne å bli fritatt fra gjeld, og gi dem en ny start som gründere.
  3. Kreve at medlemsstatene lager et faktablad som oppsummerer de vesentlige elementene i deres nasjonale insolvenslovgivning. Dette skal bidra til at det blir lettere for investorer å ta beslutninger på tvers av landegrensene.

Man håper at en slik harmonisering og forenkling av insolvensprosessene, vil bidra til grensekryssende investeringer og senke kapitalkostnadene for selskap, og dermed bidra til utvikling av kapitalmarkedsunionen.

3. Forenkling av noteringsprosessen på offentlige markeder
EU-kommisjonen mener at det er for omfattende krav til selskap som ønsker notering. Det nevnes eksempler på prospektdokumenter som kan bli opptil 800 sider. Det foreslås derfor endringer som skal bidra til å

  • Forenkle dokumentasjon for notering av selskap. Tilsynsprosessene skal også strømlinjeformes for en raskere og mer kostnadseffektiv noterinsprosess.
  • Forenkle og avklare kriteriene for markedsmisbruk uten at det skal gå på bekostning av markedsintegriteten.
  • Øke synligheten av selskap for investorer.
  • Tillate stemmestrukturer som gir selskapseiere tilstrekkelig kontroll over selskapet etter notering, samtidig som rettighetene til andre investorer ivaretas.

Forslaget er sendt fra EU-kommisjonen til Rådet og Europaparlamentet for vurdering og vedtakelse. Hvorvidt et fremtidig regelverk vil bli ansett EØS-relevant og implementert i Norge, gjenstår å se. Så langt har man eksempelvis ansett insolvensjussen for å ligge utenfor EØS-avtalen. På den annen side vil det nok fra et investorperspektiv være ønskelig med mest mulig like regler som i EU.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

07.09.2022

Ny finansavtalelov trer i kraft 1.1.2023 – dette må banker og berørte foretak ha kontroll på

Ny finansavtalelov har vært på trappene en god stu…

Les mer
17.02.2022

Implementation of CSDR in Norway – What’s new?

In 2022 the Norwegian CSDR implementation process …

Les mer