Finansrettstvister i 2025 - hvor oppstår de, og hvordan kan de forebygges?
Vi bistår aktørene i finansbransjen med tvisteløsning – fra arrest og midlertidige forføyninger til hovedforhandlinger for domstolene. Et solid grunnlag for slik bistand krever mer enn kjennskap til regelverket: Det forutsetter løpende innsikt i rettspraksis fra domstolene og Finansklagenemnda, og forståelse for utviklingstrekk i bransjen.
Vår erfaring med slike saker gir et tydelig bilde av hva som oftest fører til tvist, og hva som skal til for å håndtere dem effektivt – eller unngå dem helt. I denne artikkelen peker vi på noen sentrale tvistetemaer vi mener vil prege 2025, og hvilke grep aktørene kan ta for å stå best mulig rustet.
1. Svindel- og misbrukssaker vil fortsatt dominere
Vi ser stadig mer sofistikerte metoder for å lure både forbrukere og næringsdrivende. Misbruk av andres BankID – ofte i nære relasjoner – til låneopptak eller urettmessige overføringer er et tilbakevendende tema i tvistesakene. Svindlerne kan utgi seg for å representere banker, Posten, offentlige etater som Skatteetaten, eller forretningsforbindelser.
Kontakt tas gjerne via telefon (såkalt Olga-svindel), tekstmelding (spoofing) eller e-post (phishing). Svindlerne skaffer seg enten tilgang til sikkerhetsopplysninger, eller manipulerer offeret til selv å gjennomføre transaksjoner.
Gjennom de siste årene, og særlig det siste året, har vi fått en rekke rettsavklaringer om hvem som bærer ansvaret i svindelsituasjoner, forenklet oppsummert nedenfor:
- Høyesterett avviste uaktsomhetsansvar for å ikke ha stanset autoriserte betalinger hvor norsk bedrift viste seg å være svindlet (HR-2024-990-A).
- Høyesterett har slått fast erstatningsansvar for å stille konto til rådighet (heleri) for midler som er fravendt ved svindel.
- Bankenes rett til å sperre midler ved mistanke om svindel – avklaring fra Finansklagenemnda.
- Krav til sikkerhets- og kontrolltiltak i bankene for å avverge svindel, jf. BankID-saken fra Høyesterett.
- Kundens egenandelsansvar jf. finansavtaleloven § 3-20 (avtaleinngåelse) og § 4-30 (betalingstransaksjoner) – omfattende praksis fra Finansklagenemnda.
- Betalingstjenesteyters bevisbyrde jf. kravet kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at kunden har godkjent selv iht. finansavtaleloven § 3-7 – flere avgjørelser fra Finansklagenemnda.
- Hva utgjør samtykke til betalingstransaksjoner i svindel-situasjoner jf. finansavtaleloven § 4-2 – dissenssakene i Finansklagenemnda.
- Høyesteretts dom i HR-2022-1752-A («Olga-dommen») om kunnskapskravet til kunden i svindelsakene.
I lys av praksis har vi utviklet «svindelkartet» som mange har stiftet kjennskap til det siste året, hvor vi har systematisert ansvarsfordelingen i svindelsakene.
At tapene i økende grad plasseres hos finansforetakene, er i stor grad i tråd med lovgivers intensjoner. Ansvaret er imidlertid ikke altomfattende, og praksis viser at risikoen for ansvar kan reduseres betydelig gjennom god oppfølging av de sakstypene hvor svindel kan forekomme. Dette styrker ikke bare forebyggingen, men gjør det også lettere å ansvarliggjøre kunder som har utvist grov uaktsomhet eller bevisst medvirket til svindelen.
2. Tvister etter ny finansavtalelov – utviklingstrekk og temaer
Den nye finansavtaleloven trådte i kraft 1. januar 2023 og er nå den sentrale kontraktsrettslige loven innen finansrett. Loven berører alle finansielle tjenester i større eller mindre grad, og innebærer både nye krav og endringer i eksisterende regler. Tjenester som tidligere var lite eller ikke regulert, er nå underlagt et mer omfattende og detaljert regelverk. Flere aktuelle tema vil være oppe i tvistesakene som kommer:
- Ansvarsfordeling ved svindel og misbruk, både ved kontraktsinngåelse og betalingstransaksjoner, jf. gjennomgangen ovenfor.
- Renteendringer, hvor bankenes praksis utfordres etter EFTA-domstolens avgjørelser i 2024. Også andre kostnadselementer i finansavtaler er aktuelle tvistetema – både nasjonalt og i EU.
- Avtaler med flere parter, hvor nyere avgjørelser fra Finansklagenemnda har gitt nyttige avklaringer om ansvar og rettigheter.
- Kontraheringsplikt ved kontoavtaler og betalingstjenester, jf. finansavtaleloven § 4-1.
- Krav knyttet til pengespill og veddemål, særlig i omgåelsestilfeller, jf. § 2-15.
- Forbrukerens innsigelsesrett mot kredittyter ved kredittkjøp, jf. § 2-7 – et tema som har fått ny aktualitet ved kjøp av digitale eiendeler, som kryptovaluta.
- Gebyr ved bruk av bestemte betalingsinstrumenter og -midler, særlig der kontanter avvises eller pålegges ekstra kostnader.
- Kredittvurderingssaker, både knyttet til hoveddebitor og kausjonister. Dette er ikke et nytt tema, men praksis viser at det stadig oppstår nye rettslige problemstillinger.
Den sentrale dokumentasjonen er i all hovedsak tilpasset den nye loven. Utfordringen ligger gjerne i grensetilfellene – der saker faller utenfor etablerte rutiner eller reiser spørsmål som dokumentasjonen ikke fullt ut fanger opp. På disse områdene er vi godt forberedt til å bistå.
3. Hvitvasking og terrorfinansiering
Hvitvaskingsregelverket tar sikte på å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Finansbransjen er godt kjent med regelverket og har gjennomgående gode rutiner for håndtering av hvitvaskingsrisiko, men regelverket er under konstant utvikling og den praktiske etterlevelsen er ofte utfordrende. Tilsyn som omfatter hvitvaskingsområdet har vært vanlig de seneste årene, og kravene til de rapporteringspliktige er blitt innskjerpet, noe vi har skrevet om i vår regelverksguide for 2025.
Men strenge krav til kundetiltak og løpende oppfølging blir ikke alltid godt mottatt av kundene. I noen tilfeller oppnås ikke tilfredsstillende svar, og finansforetaket ønsker å avvikle kundeforholdet. Her har vi fått nyttige avklaringer i rettspraksis og fra Finansklagenemnda de siste årene, men hver sak må selvfølgelig vurderes etter de konkrete omstendigheter. Uansett er det da viktig at prosessen er håndtert i samsvar med regelverket, og at den rapporteringspliktige har dokumentert grunnlaget for sin fremgangsmåte.
4. Dokumentasjonen i finanssektoren vil bli nøye etterprøvd
Naturlig nok er bransjen preget av omfattende dokumentasjon for lån, garantier og generelle vilkår for tjenestene. Dokumentasjonen er gjerne utformet i tråd med praksis i bransjen, og i regelen utarbeidet i regi av bransjeorganisasjoner. Den mer skreddersydde dokumentasjonen preges av betydelig innflytelse fra internasjonal praksis – først og fremst fra angloamerikansk rett.
Vi har sett tendenser de siste årene til at tolkning av dokumentasjonen blir gjenstand for tvist for domstolene, særlig i forbindelse med mislighold og inndrivelse. Dette kan gjelde komplisert og skreddersydd dokumentasjon, men også saker som knytter seg til bruk av standard Spama-dokumenter. Domstolene kommer inn og leser dokumentasjonen uten å være farget av bransjepraksis og – sjargong, og det kan ofte lede til andre resultater enn det markedsaktørene så for seg. Fra EU-domstolen og EFTA-domstolen ser vi også at det fremheves at en alminnelig opplyst og rimelig oppmerksom forbruker skal kunne forstå sin rettsstilling i dokumentasjonen.
Det sier seg selv at bankene og de øvrige finansforetakene kan unngå tvistesakene og komme bedre ut av de ved å bruke klar og gjennomarbeidet dokumentasjon. Men det er også viktig å kjenne bakteppet av tvistetema som typisk oppstår i tilknytning til dokumentasjonen, og hvordan domstolene kan forventes å angripe slike tvister.
5. Tvistesakene vil preges av et stadig mer komplisert regelverk
Finansbransjen har lenge vært grundig regulert, men EUs reguleringsiver de siste tiår har tatt regelverksomfanget til et helt nytt nivå. EUs rettsakter i form av forordninger, direktiver, beslutninger, anbefalinger og opinions – blir stort sett implementert i norsk rett. I tillegg kommer et stadig strengere norsk regelverk, slik som ny finansavtalelov og revidert forsikringsavtalelov. Dette omtaler vi fortløpende i våre ukentlige oppdateringer på regelverket.
Vi tror ikke fremtidige tvistesaker innenfor finansområdet kan håndteres fullgodt uten at aktørene har dybdekunnskap om det omfattende bakenforliggende regelverket, slik dette er tolket og praktisert nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også gjelde enkle saker om mislighold og inndrivelse, da alle saker på en eller annen måte blir berørt av regelverksregimet.
Vi tror også dette vil påvirke kravene til advokater som påtar seg prosessoppdragene for bank- og finansaktørene. Det vil komme en dreining fra generalister til mer og mer spesialiserte rådgivere fordi regelverket krever det.
Advokatbistand - tvisteløsning i bank- og finanssektoren
I LexOslo arbeider vi målrettet med å forebygge og løse tvister i finansbransjen. Vår styrke ligger i den inngående forståelsen vi har for både bransjen, produktene og de regulatoriske kravene som gjelder.
Ofte kan vi bidra til å unngå at uenigheter utvikler seg til tvist. Og når en tvist først oppstår, evner vi raskt å identifisere de rettslige spørsmålene, vurdere posisjoner og legge en målrettet strategi for videre håndtering.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å vite mer om hvordan vi kan bistå:
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
