Midlertidig sikring av pengekrav - arrest

Midlertidig sikring arrest

Det at man har et pengekrav mot en skyldner er til liten glede dersom vedkommende unndrar seg betaling eller kvitter seg med eiendeler som kan tjene til dekning. En rettsprosess for å få dom for kravet tar lang tid, og selv en tvangsinndrivelse kan forhales av skyldneren. Et effektivt mottrekk for fordringshaver er da å begjære midlertidig sikring av kravet.

Hva er midlertidig sikring (arrest)?
Midlertidig sikring av pengekrav kalles også «arrest», og innebærer at fordringshaveren får en form for sikkerhet i et formuesgode tilhørende skyldneren for å forhindre at fullbyrdelse senere blir umulig eller vanskeliggjort. Denne sikkerheten gir en viss beskyttelse mot frivillige disposisjoner fra skyldneren, men vil eksempelvis ikke gi noen fortrinnsrett i en konkurs.

Arresten som etableres kan i seg selv ikke realiseres til dekning av kravet, men vanligvis kan fordringshaveren begjære arresten omgjort til et utleggspant i eiendelen – og utleggspantet kan realiseres med dekning av fordringen.

Når kan arrest være aktuelt?
Etter tvisteloven (lov 2005/90) § 33-2 kan det besluttes arrest når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor riket.

Det er altså skyldnerens adferd en må se nærmere på for å vurdere om det er grunnlag for arrest i skyldnerens formuesgoder. Noen type-situasjoner er:

Ulovlig opptreden
Det er klart at ulovlig opptreden kan ha resultert i et krav som det er god grunn til å gi arrest for. Hvis en ansatt eksempelvis har mottatt vederlag for bedriftens varer eller tjenester direkte til seg selv, vil det vanligvis være grunn for å begjære arrest for kravet.

Kontraktsstridig opptreden
Ikke all kontraktsstridig opptreden gir grunnlag for arrest, men i visse tilfeller kan opptreden stikk i strid med kontraktsfestede forpliktelser tilsi at det bør gis arrest. Det kan være låntakeren som ikke bruker de lånte midler til det oppgitte formål, eller det kan være en mellommann som har mottatt betaling for videreformidling – men som ikke betaler videre etter å ha selv mottatt betaling.

Klanderverdig opptreden
Det kan også være grunnlag for arrest dersom skyldneren opptrer «hodeløst». Det kan eksempelvis være at hun unnlater å forsikre sine eiendeler, vanskjøtter bedriften sin, eller har et ufornuftig høyt pengeforbruk.

Overføring av eiendeler
Hvis skyldneren planlegger eller faktisk overfører midler til andre, typisk til familiemedlemmer, kan det være grunnlag for å gi arrest i formuesgoder.

Ombytting av formuesgoder
Skyldneren kan iverksette tiltak for å overføre sine verdier fra formuesgoder som kan beslaglegges til formuesgoder som ikke kan beslaglegges. Eksempelvis kan bolig være unntatt fra beslag jf. dekningsloven (1984/59) § 2-10.

Unndragelse av betalingsansvar
Dersom det foreligger holdepunkter for at skyldneren vil unndra seg betalingsansvar, kan det tilsi at det bør gis arrest. Trenering, uttrykk for uvilje til å betale eller grunnløse innsigelser kan indikere at skyldneren viser uvilje med betaling.

Flytter ut av landet
Dersom skyldneren flytter til utlandet og eventuelt tar med seg eiendeler til utlandet, vil det ofte tilsi at det foreligger grunnlag for arrest.

Kort om prosessen
En begjæring om arrest settes frem for tingretten. Vanligvis vil retten beramme en muntlig behandling av begjæringen, men arrest kan også innvilges uten at skyldneren blir varslet dersom det er fare ved opphold. Retten har et visst skjønn ved vurderingen av om det skal gis arrest, og kan sette vilkår for sin beslutning, eksempelvis at det reises søksmål innenfor en gitt frist. Det er også gitt nærmere bestemmelser om når arresten opphører, eksempelvis dersom fordringshaveren tar utlegg i det arresterte formuesgodet. Skyldneren kan også begjære arresten opphevet mot å stille sikkerhet for kravet.

Det finnes også særregler innenfor visse områder og aktivatyper, spesielt for skip og luftfartøy (fly mv.).