NUF’er kan ikke være part i rettssak i Norge, men det finnes to viktige unntak

For å kunne saksøke eller bli saksøkt i Norge må man ha partsevne – evne til å være part i en rettssak. Fysiske personer, stat, kommuner og selskap har eksempelvis partsevne. Men NUF’er kan som et utgangspunkt ikke være part i en sak for norske domstoler.

NUF er en forkortelse for «norskregistrert utenlandsk foretak» eller en norsk filial av et utenlandsk foretak. NUF’ene har som sagt i utgangspunktet ikke partsevne i Norge og kan derfor ikke saksøke eller bli saksøkt. Den reelle betydning er imidlertid neppe så stor siden det utenlandske foretaket vanligvis kan saksøke eller bli saksøkt i Norge. Men saksøker man fra eller mot NUF’et, skal søksmålet bli avvist, noe som kan medføre tap av rettigheter. Det kommer overraskende ofte saker for retten hvor det trås feil her.

Fra dette utgangspunktet om at NUF’er ikke har partsevne finnes det et par viktige unntak:

1) Filialer av utenlandsk foretak som driver forsikringsvirksomhet i Norge kan saksøke og bli saksøkt i Norge. Dette er fastslått i to høyesterettsavgjørelser gjengitt i Rt. 2005 s. 451 og Rt. 2008 s. 1730. Begrunnelsen var at tidligere forsikringsvirksomhetsloven § 14-2 påla selskapet å utpeke en fullmektig (generalagent) som var bosatt her i landet til å lede filialen. Generalagenten hadde fullmakt til å motta søksmål på selskapets vegne, og filialen ble ansett for å kunne opptre som part for norske domstoler innenfor rammen av generalagentens kompetanse til å forplikte selskapet. Det er antatt at løsningen blir tilsvarende etter ny regulering i finansforetaksloven §§ 5-2 og 5-6.

2) Filialer av utenlandsk bank eller finansieringsforetak som driver virksomhet i Norge. Dette ble fastslått for banker i Rt. 2009 s. 372 (Fokus Bank), for finansieringsselskap i Rt. 2005 s. 1229 (Aktiv Kapital), og er gjentatt for finansieringsselskap i en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett (LB2014-31691) vedrørende De Lage Laden Finans Norge. Begrunnelsen er at det er gitt omfattende regulering av slike filialers virksomhet i Norge i finansieringsvirksomhetsloven med forskrifter slik at de hensyn som ligger bak de generelle krav til søksmålskompetanse er ansett tilfredsstilt. Dette må antas å gjelde selv om det ikke er registrert filialstyre og det slik sett ikke er registrert en lovlig stedfortreder for den norske filialen.

Men selv om det er adgang til å saksøke mot eller fra NUF’et, er det ikke gitt at dette er den mest hensiktsmessige fremgangsmåten. Dette bør vurderes i den enkelte sak.