Ny finansforetakslov – ny hverdag for finansforetakene

Stortinget fikk på tampen av vårsesjonen overlevert forslaget til ny finansforetakslov fra regjeringen. Finansforetaksloven blir den sentrale rettslige kilden for regulering av finansforetak og erstatter finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven, forretningsbankloven, banksikringsloven og delvis forsikringsvirksomhetsloven. Nedenfor har vi sammenfattet det vi mener blir de viktigste nyhetene med loven.

1. En felles lov
Det regulatoriske regelverket vi har i pr. i dag har sitt opphav fra de siste 50 år hvor forretningsbankloven og sparebankloven fra 1961 er de eldste. Regelverket har vært fordelt på fire lover og ved implementeringen av EU-rettsakter og andre regelverksutviklinger har man innarbeidet nye regler i de eksisterende lovene, og det har gjort lovene tungt tilgjengelige. Nå blir reglene sammenstilt i én lov. Finansforetaksloven erstatter og endrer for øvrig store deler av forsikringsvirksomhetsloven, uten at dette blir særskilt kommentert her.

Utgangspunktet er at dagens materielle regler systematiseres og videreføres, men loven innebærer også en rekke endringer i forhold til dagens regelverk.

2. Nye begreper
I loven blir «finansforetak» et nytt samlebegrep for foretakene som omfattes av loven, og begrepet erstatter dagens begrep «finansinstitusjon». Betalingsforetak og e-pengeforetak blir som et utgangspunkt også omfattet som «finansforetak», selv om de ikke omfattes av finansinstitusjonsbegrepet i dag. Bankene blir delt i sparebanker og andre banker, og begrepet «forretningsbank» blir ikke videreført.

3. Finansforetaks navnebruk
Finansforetaks navnebruk blir også innskjerpet slik at det fremgår klart hvilket foretak kunden forholder seg til, hva slags foretak det er snakk om og om foretaket er selvstendig. Reglene om navnebruk kommer også til anvendelse på utenlandske foretaks filialer i Norge.

4. Banker får plikt til å håndtere kontanter
Loven innfører en ny bestemmelse som pålegger bankene, i samsvar med kundens forventninger, å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig. Bakgrunnen for dette er at man har ment at det er viktig for tiltroen til kontopenger at disse raskt og enkelt kan gjøres om til kontanter, og tilsvarende at kontanter på en enkel måte kan settes inn på konto. Forslaget åpner for at bankene kan ta betalt for disse tjenestene, og det skal heller ikke være noe i veien for at andre ivaretar funksjonen på vegne av banken.

5. Nye regler om kundebehandling
Loven innebærer også nye krav til hvordan finansforetakene skal innrette og organisere sin kundebehandling. Det stilles krav til organisering av kundebehandlingen slik at kundene blir behandlet med kompetanse og fagkyndighet tilpasset de ulike tjenestene som foretakets virksomhet omfatter. Det stilles også krav til systemer og rutiner som skal sikre at finansavtalelovens og forsikringsavtalelovens bestemmelser om opplysningsplikt og utforming av kundeavtaler oppfylles. Videre stilles det krav til finansforetaks tilbud av spare- og kapitalprodukter hvor kundene skal gjøres kjent med en rekke forhold knyttet til investeringen, slik som risikograd, kostnadsansvar og forventet netto avkastning. Det er også foreslått en regel for å motvirke interessekonflikter.

6. Taushetsplikt
Ansatte og tillitsvalgtes taushetsplikt om kunders og andres forretningsmessige eller private forhold videreføres. Bestemmelsen har imidlertid fått en ny ordlyd etter modell av forvaltningslovens taushetspliktbestemmelse, og man har forsøkt å presisere innholdet i bestemmelsen på visse punkter.

Utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak lovfestes, og det ser ut som om denne følger dagens praksis og konsesjonspraksis fra Datatilsynet.

7. Presisering av adgangen til utkontrahering
Loven vil presisere at kjerneoppgaver som et utgangspunkt ikke kan utkontraheres. Hva som utgjør kjerneoppgaver er ikke definert, men bankenes kredittvurdering og utbetaling av kontanter er gitt som eksempler på kjerneoppgaver. Oppgaver som ikke er kjerneoppgaver kan utkontraheres forutsatt at det har et omfang og skjer på en måte som anses forsvarlig, og hvor tilsynet med den utkontraherte virksomheten ikke blir vanskeliggjort.

8. Nye regler om samarbeid utenfor konsernforhold
I de senere år har vi sett et utvidet samarbeid mellom uavhengige foretak, eksempelvis innenfor sparebanksektoren. Et slikt samarbeid har mange positive sider, men krever også nærmere regulering av samarbeidet. Den nye lovens system skiller mellom tre former for samarbeid som skal behandles etter ulike prosedyrer.

Den enkleste formen for samarbeid gjelder enklere samarbeidsavtaler mellom finansforetak. Her gjelder det en meldeplikt til Finanstilsynet. Avtaler om enkeltprosjekt eller om tekniske eller praktiske forhold uten innvirkning av betydning på konkurranseforholdene faller imidlertid utenfor meldeplikten.

Den mellomste formen for samarbeid er avtaler som etablerer et organisert samarbeid med felles beslutninger mellom to eller flere finansforetak om produktutvikling, markedsføring av bestemte finansielle tjenester eller på andre avgjørende områder. Her kreves det godkjennelse av departementet.

Den strengeste formen for samarbeid blir kalt «samarbeidende gruppe». Dette omfatter samarbeid mellom ellers uavhengige finansforetak og hvor samarbeidet er organisert i ett eller flere finansforetak hvor finansforetakene til sammen har mer enn 50 prosent av eierinteressene. For en samarbeidende gruppe vil det gjelde konsesjonskrav, og noen av finanskonsern-reglene vil få tilsvarende anvendelse.

For øvrig videreføres reglene om finanskonsern. Den gjeldende hovedregelen ved blandede konsern om at morselskapet skal være et rent holdingselskap kodifiseres i loven.

9. Representantskap og kontrollkomite avvikles
Øverste myndighet i alle finansforetak skal etter den nye loven være en generalforsamling (med unntak for samvirkeforetak og mindre pensjonskasser). Finansforetak som ikke er organisert i aksjeselskapsform, herunder sparebanker, må fastsette i vedtektene hvordan generalforsamlingen konstitueres.

Et finansforetak skal ha daglig leder, men det åpnes også for at det kan vedtektsfestes at den daglige ledelse i finansforetaket kan være en direksjon på minst tre medlemmer.

Loven opprettholder ikke krav om at finansforetak skal ha representantskap. Dette er uttrykk for en opprydding og forenkling i organstrukturen i finansforetakene. Dersom finansforetaket har mer enn 200 ansatte kan det avtales at foretaket skal ha foretaksforsamling (bedriftsforsamling).

Loven opprettholder heller ikke kravet til kontrollkomite. Man har ansett det slik at denne ordningen ikke har fungert tilfredsstillende. Det åpnes imidlertid for at finansforetak kan vedtektsfeste at det fortsatt skal ha kontrollkomite hvis det fortsatt ønsker det. På den annen side lovfestes det at alle finansforetak skal ha internrevisor og revisor, og alle banker, kredittforetak, forsikringsforetak, og finansieringsforetak som har utstedt verdipapir på regulert marked, skal ha revisjonsutvalg.

10. Nytt krav om egnethetsvurdering av personer i nøkkelfunksjoner
Etter dagens regime gjelder det egnethetsvurdering av betydelige eiere av finansinstitusjoner, og av styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk leder virksomheten. I det nye lovforslaget utvides denne egnethetsvurderingen til også å omfatte andre personer med nøkkelfunksjoner i foretaket. Hvem som vil omfattes av dette er ikke helt klart, men personer som ivaretar kontrollfunksjoner og ansatte med beslutningskompetanse på høyt nivå vil nok omfattes.

11. Fra tillatelse til meldeplikt ved filialetablering innen EØS eller grensekryssende virksomhet
For norske banker og forsikringsselskap som ønsker å etablere filial innen EØS eller drive grensekryssende virksomhet innenfor EØS har det etter dagens regler vært krevd tillatelse fra Finansdepartementet/Finanstilsynet. Etter finansforetaksloven endres dette til en meldeplikt. Endringen har imidlertid neppe stor reell betydning ettersom tilsynsmyndigheten fremdeles kan nekte å sende meldingen videre til vertslandet dersom vilkårene ikke er tilstede.

12. Opphevelse av reglene om verdipapirisering
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-36 til 2-39 har regler om verdipapirisering. Reglene innebærer at finansinstitusjoner kan overdra utlånsporteføljer til spesialforetak for verdipapirisering, som utsteder obligasjonslån med sikkerhet i utlånsporteføljen. Denne adgangen til verdipapirisering har vært brukt i svært lite omfang og reglene er ikke ansett som tilfredsstillende. Reglene er derfor foreslått opphevet.

13. Kapitalkravene
Loven gir selvfølgelig også uttrykk for de nye kapitalkravene jf. CRD-IV for bankene og andre kredittinstitusjoner. Det er slik vi ser det lite nytt i loven på dette punkt sett i forhold til endringene som vedtatt av Stortinget i juni 2013.

14. Vedtakelse og ikrafttredelse
Utkastet til lov om finansforetak er som kjent levert til Stortinget. Det er antatt at Stortinget vil behandle lovforslaget etter ferdigstillelse av budsjettet til høsten, og vi forventer ikke store endringer i lovforslaget ved stortingsbehandlingen. Av overgangsbestemmelsene følger det at foretak som driver virksomhet når loven trer i kraft, skal få ett år på å tilpasse seg de nye kravene.

Oslo, 07.08.2014

Relaterte artikler:
● 18.02.2015 Finansforetaksloven i Stortinget - konsolidering i samarbeidende gruppe ned til 0 prosent
● 06.11.2014 Enighet om EUs tilsynsorgans vedtakskompetanse mot norske parter 
14.07.2013 Nye kapitaldekningsregler - Basel III

 



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat