Rekonstruksjonsloven

Regjeringen la i går frem forslag til en ny rekonstruksjonslov (midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av koronaviruset (Covid-19)) i Prop. 75 L (2019-2020). Loven vil midlertidig erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling, og innebærer en omfattende endring av gjeldende regler. Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av koronaviruset.

Det legges opp til at rekonstruksjonsforhandlingene skal komme i gang på et tidligere tidspunkt enn i dag, at vedtaksprosessen blir lempeligere, at rekonstruksjonen kan gå ut på andre ordninger enn akkordering av gjeldsansvaret, og at driften i rekonstruksjonsperioden kan finansieres med legalpanterett og med panteretter med superprioritet. Lovendringen vil gi virksomheter et betydelig bedre verktøy for lovregulert restrukturering, men vil også ha inngripende virkning for panthavere og andre kreditorer.

Vi har sett nærmere på den foreslåtte loven, og oppsummert det vi anser som de mest sentrale punktene nedenfor:

1. Det legges til rette for en videre adgang til åpning av rekonstruksjonsforhandling

  • I dag kan begjæring om rekonstruksjonsforhandling først fremsettes når skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (illikviditet). Med den foreslåtte lovendringen legges det til rette for at forhandlingen om rekonstruksjon kan innledes på et tidligere tidspunkt, mens skyldneren fortsatt har likvide midler. Etter lovforslaget skal det være tilstrekkelig for å åpne rekonstruksjonsforhandling etter begjæring fra skyldneren at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer».
  • Lovforslaget legger videre opp til at også kreditor kan ta initiativ til rekonstruksjon og fremsette begjæring om rekonstruksjonsforhandlinger. Kreditoren må sannsynliggjøre illikviditet jf dagens lov, med andre ord at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det forutsettes at begjæringen fra kreditor forelegges for skyldneren som kan motsette seg åpning av rekonstruksjonsforhandling. 
  • Det stilles etter lovforslaget mer omfattende krav til begjæringens innhold både for skyldner og kreditor. Det skal blant annet gis en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres, inkludert en skisse til hvordan gjelden skal dekkes.
  • Skyldneren beholder under rekonstruksjonsforhandling rådigheten over virksomheten og sine eiendeler, men kan ikke stifte ny gjeld eller utføre visse andre handlinger uten rekonstruktørens (tidligere gjeldsnemdsleder) og kreditorutvalgets tillatelse (tidligere gjeldsnemnda).

2. Det foreslås nye måter å finansiere drift av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlinger gjennom lån med panterettslig superprioritet og legalpant 

  • Lovforslaget åpner for etablering av lån med pantesikkerhet i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt «superprioritet» foran eksisterende panthavere.
  • Lån til drift av skyldnerens virksomhet i perioden for rekonstruksjonsforhandling kan i tillegg gis pant innenfor reglene om legalpant for nødvendige bo-omkostninger jf. tilsvarende rammer som følger av panteloven § 6-4. En slik løsning innebærer ingen formell økning i den størrelsesmessige reduksjonen av sikkerheten som panthaverne må ta høyde for allerede etter gjeldende rett. Men den reelle utnyttelse kan bli høyere, og finansiering av et etterfølgende konkursbo som pr. i dag vil ha legalpanterett vil måtte søkes på annen måte.
  • Avtale om slike lån kan bare inngås med samtykke fra rekonstruksjonsutvalget, og lån kan dekke skyldnerens drift og drift av rekonstruksjonsforhandlingen.

3. Det gis en videre adgang til omgjøring av gjeld til egenkapital

  • De foreslåtte reglene om konvertering av gjeld til egenkapital i forbindelse med rekonstruksjon skal gjelde når skyldneren er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
  • Generalforsamlingen gis adgang til å treffe beslutning om kapitalforhøyelse, beslutning om kapitalnedsettelse og beslutning om utstedelse av finansielle instrumenter med simpelt flertall når beslutningen treffes i forbindelse med rekonstruksjon av selskapet.
  • Når det gjelder konvertering av gjeld til egenkapital for kreditorene, er dette som utgangspunkt frivillig. Lovforslaget åpner imidlertid opp for en sikkerhetsventil hvor retten kan beslutte at ordningen skal omfatte samtlige kreditorer hvis tungtveiende hensyn taler for det, og kreditorene som har motsatt seg ordningen, åpenbart ikke har rimelig grunn til det.

4. Lempeligere krav til vedtakelse av frivillig gjeldsordning og tvangsakkord

  • En frivillig gjeldsordning er foreslått å kunne innebære forskjellsbehandling av kreditorene, men må godkjennes av alle kreditorer – riktignok etter en forenklet prosedyre for vedtakelse. For tvangsakkord skal det ikke lenger kreves kvalifisert flertall da vedtakelse skal kunne skje ved simpelt flertall (50 %). Retten kan imidlertid nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord dersom det vil virke støtende å stadfeste det eller retten finner at forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.

5. Andre forslag til endringer det er verdt å merke seg 

  • Det foreslås en styrket beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling. 
  • Skyldneren kan få avsluttet en rekonstruksjonsforhandling uten at konkurs åpnes, ved å godtgjøre sin egen solvens.
  • Det foreslås egne forskriftshjemler til å gi bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven. Blant annet oppstilles en hjemmel for å gi forenklede saksbehandlingsregler for små foretak, slik som restauranter, frisører, butikker mv. Det er også foreslått forskriftshjemmel for å innføre midlertidige unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.

Det ovenfor gjengitte er slik vi ser det hovedtrekkene i forslag til restruktureringslov, men lovforslaget reiser selvfølgelig en rekke særlige spørsmål som vi ikke går inn på i denne omgang. Loven skal gjelde midlertidig, men det er vel grunn til å tro at hovedprinsippene vil bli videreført i permanent lovgivning etter at man har fått avstemt loven mot EUs regler (direktiv 2019/1023) og gjort en mer grundig lovforberedelse enn det ble tid til i denne omgang.

Som et av Norges største advokatfirma innen konkurs og insolvens, er vi godt forberedt til å håndtere saker under rekonstruksjonsloven når denne trer i kraft. Samtidig tror vi avtalebaserte restruktureringer/kreditoravtaler fremdeles vil spille en viktig rolle, og restrukturering gjennom konkurs kan også være verdt å vurdere. I alle tilfeller er det viktig å starte tidlig nok slik at man har handlingsrom til å vurdere alternativene og gjennomføre løsningen bedriften velger.

 



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Våre vilkår kan leses her.

Har du juridiske spørsmål om temaet i denne artikkelen? Ta kontakt med meg!

Harald Sætermo

Partner / Advokat