Bankrettstvister 2023 – hvor kommer tvistesakene og hva kan man gjøre for å unngå de?

Publisert 12.04.2023 av Harald Sætermo 

Som ledd i vårt arbeide for aktørene innen bank- og finansbransjen, følger vi med på relevant rettspraksis fra Høyesterett og lagmannsrettene innenfor bank- og finansjussen, samt avgjørelsene fra Finansklagenemnda. Det gjør at vi har et godt bilde av hva som leder til tvister, og hva aktørene bør gjøre for å komme best mulig ut av tvistesituasjoner. Nedenfor har vi sett på noen områder hvor vi forventer et økende antall tvister i tiden som kommer, og hva bankene og de øvrige finansforetakene kan gjøre for å unngå tvistene eller løse de på en god måte.

1. Svindel og misbruk øker

Svindlere finner stadig mer sofistikerte måter å hente penger fra deres ofre – en praksis som dessverre ser ut til å fortsette med digitalisering av tjenestene. Misbruk av andres BankID, gjerne i nære relasjoner, til låneopptak eller tapping av konto er en gjenganger i tvistematerialet. Sakene hvor svindlerne utgir seg for å være noen andre som banken, Skatteetaten, eller Posten er også gjengangere. Svindlerne kontakter gjerne via telefon (Olga-svindel), tekstmelding (spoofing), eller e-poster (phising) – og oppnår gjennom kontakten å få utlevert sikkerhetsopplysninger som misbrukes til låneopptak eller transaksjoner. Offeret kan også være med på «svindelen», uten at det er så lett å avdekke for banken eller finansforetaket.

Høyesteretts dom i HR-2022-1752-A («Olga-dommen») av 13. september 2022 kom til at den tidligere finansavtaleloven 1999 § 35 tredje ledd krevde at kunden må ha vært klar over pliktbruddet, det vil si vært klar over at å opplyse påloggingsinformasjon var i strid med kontrakten, for å bli ansvarlig for hele tapet. Dommen er fulgt opp av Finansklagenemnda i en rekke avgjørelser, og antallet saker for nemnda er nok bare toppen av isfjellet. Sakene er bevismessig vanskelige, og bank- og finansbransjen lider betydelige tap.

Plasseringen av tapene som følge av svindel hos bankene og de øvrige finansforetakene, er langt på vei en ønsket utvikling fra lovgiver. Men med gode rutiner, systemutvikling og informasjon til kundene kan man likevel forebygge tap. Det vil også gjøre det enklere å ansvarliggjøre kunder som bør bære ansvaret for svindelen helt eller delvis selv.  

2. Tvistesaker i kjølvannet av ny finansavtalelov

Ny finansavtalelov trådte i all hovedsak i kraft 1. januar 2023, noe vi har omtalt i vår artikkel om ny finansavtalelov. Loven innebærer en rekke nye og endrede krav. Finansielle tjenester som før var mer eller mindre uregulert, er nå blitt regulert og underlagt et omfattende regelverk. Det er innført nye krav til veiledning og avtaleinngåelsesprosessen, til endringer (herunder av rente og kostnader), og til varslinger og samtykke. De nye kravene til kredittvurderinger, og innføringen av trafikklyssystem og avslagsplikt, må også hensyntas og innarbeides. Det samme gjelder de nye kravene til ivaretakelse av samskyldnere, som også gjelder for eldre avtaler.

Den sentrale dokumentasjonen som skal hensynta ny lov er gjerne kommet på plass. Utfordringen er å innarbeide nye krav i produksjonen av tjenestene, både på nye og eldre avtaler. Manglende etterlevelse vil komme opp som innsigelser ved inndrivelse og håndheving av kontrakter, og sannsynligvis får vi saker om ny lov for domstolene og Finansklagenemnda allerede i 2023.  

3. Bank- og finansdokumentasjon vil bli gått etter i sømmene

Naturlig nok er bransjen preget av omfattende dokumentasjon for lån, garantier og generelle vilkår for tjenestene. Dokumentasjonen er gjerne utformet i tråd med praksis i bransjen, og i regelen utarbeidet i regi av bransjeorganisasjoner. Den mer skreddersydde dokumentasjonen preges av betydelig innflytelse fra internasjonal praksis – først og fremst fra angloamerikansk rett.

Vi har sett tendenser de siste årene til at tolkning av dokumentasjonen blir gjenstand for tvist for domstolene, særlig i forbindelse med mislighold og inndrivelse. Dette kan gjelde komplisert og skreddersydd dokumentasjon, men også saker som knytter seg til bruk av standard Spama-dokumenter. Domstolene kommer inn og leser dokumentasjonen uten å være farget av bransjepraksis og – sjargong, og det kan ofte lede til andre resultater enn det markedsaktørene så for seg.

Det sier seg selv at bankene og de øvrige finansforetakene kan unngå tvistesakene og komme bedre ut av de ved å bruke klar og gjennomarbeidet dokumentasjon. Men det er også viktig å kjenne bakteppet av tvistetema som typisk oppstår i tilknytning til dokumentasjonen, og hvordan norske domstoler angriper slike tvister.

4. Tvistesakene vil preges av et stadig mer komplisert regelverk

Bank- og finansbransjen har lenge vært grundig regulert, men EUs reguleringsiver de siste tiår har tatt regelverksomfanget til et helt nytt nivå. EUs rettsakter i form av forordninger, direktiver, beslutninger, anbefalinger og opinions – blir stort sett implementert i norsk rett. I tillegg kommer et stadig strengere norsk regelverk, slik som ny finansavtalelov og revidert forsikringsavtalelov. Dette omtaler vi fortløpende i våre ukentlige oppdateringer på regelverket.

Vi tror ikke fremtidige tvistesaker innenfor bank- og finansområdet kan håndteres fullgodt uten at aktørene har dybdekunnskap om det omfattende bakenforliggende regelverket, slik dette er tolket og praktisert nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også gjelde enkle saker om mislighold og inndrivelse, da alle saker på en eller annen måte blir berørt av regelverksregimet.

Vi tror også dette vil påvirke kravene til advokater som påtar seg prosessoppdragene for bank- og finansaktørene. Det vil komme en dreining fra generalister til mer og mer spesialiserte rådgivere fordi regelverket krever det.

5. Hvitvasking og terrorfinansiering

Hvitvaskingsregelverket tar sikte på å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Finansbransjen er godt kjent med regelverket og har gjennomgående gode rutiner for håndtering av hvitvaskingsrisiko, men regelverket er under konstant utvikling og den praktiske etterlevelsen er ofte utfordrende. Tilsyn som omfatter hvitvaskingsområdet har vært vanlig de seneste årene, og kravene til de rapporteringspliktige er blitt innskjerpet, noe vi har skrevet om i vår regelverksguide for 2023.

Men strenge krav til kundetiltak og løpende oppfølging blir ikke alltid godt mottatt av kundene. I noen tilfeller oppnås ikke tilfredsstillende svar, og finansforetaket ønsker å avvikle kundeforholdet. Slike konflikter har resultert i en rekke saker for Finansklagenemnda de senere år, og noen saker går videre til rettssystemet. Det er da viktig at prosessen er håndtert i samsvar med regelverket, og at den rapporteringspliktige har dokumentert grunnlaget for sin fremgangsmåte.

Advokatbistand - tvisteløsning bank og finans

Vi i Rime har satt fokus på å forebygge og å løse tvister for bank- og finanssektoren. Vi mener at vårt fortrinn er at vi kjenner bransjen, vi kjenner de ulike produktene som tilbys og vi kjenner de rettslige krav som stilles til finansforetakene. I de mange tilfeller kan vi derfor rådgi slik at tvist unngås. Og kommer det først til tvist, kan vi raskt kan sette oss inn i tvistene, plassere disse rettslig og legge en god strategi for videre håndtering. Vi setter sammen et godt team avhengig av hva saken gjelder.

Ønsker du å vite mer om hvordan vi kan bistå i din sak, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

14.02.2024

Hvitvasking – regelverksguide 2024

Hvitvaskingsregelverket tar sikte på å forebygge o…

Les mer
07.09.2022

Ny finansavtalelov – dette må banker og berørte foretak ha kontroll på

Ny finansavtalelov trådte i kraft 1.1.2023.

Les mer