Weekly 1/22
Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Det er vårt utvalg av endringer i regelverket eller forventet regelverk som vi mener er nyttig å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg oss på Linkedin.
I denne utgaven:
Ikrafttredelse nye lover pr. 1. januar 2022
Fra og med 1. januar 2022 har følgende lover på området trådt i kraft
- Eksportkredittloven er opphevet. Dette henger sammen med opprettelsen av Eksfin 1. juli 2021 gjennom sammenslåing av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS.
- Forsikringsformidlingsloven sammen med forskrift trådte i kraft (med nærmere angitte unntak). Loven erstatter tidligere forsikringsformidlingslov av 2005. Loven og forskriften gjennomfører de offentligrettslige delene av forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD) i norsk rett. Nyheter ved loven er blant annet registrering av forsikringsagenter hos Finanstilsynet, strengere egnethetskrav for forsikringsagenter, etterutdanningskrav, og endring i skille aksessorisk forsikringsagent/forsikringsagent med betydning for banker og kredittforetak.
- Endringene i rettsgebyrloven som innebærer nedjustering av visse satser, blant annet for konkursbo, trådte i kraft.
EBA advarer mot uberettiget «de-risking»
EBA har publisert en rapport som advarer mot uberettiget «de-risking» av kunder. «De-risking» refererer til beslutninger tatt av finansinstitusjoner om ikke å tilby tjenester til kunder i visse risikokategorier, fortrinnsvis som tiltak for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering. Kritikken knytter seg til de uheldige konsekvenser ved at kunder som følge av uberettiget «de-risking» ikke får tilgang til særlig grunnleggende finansielle tjenester. EBA oppfordrer relevante myndighetsorganer til å ha fokus på uberettiget «de-risking», i tillegg til at Kommisjonen bes om å iaktta problemet i regelverksarbeidet. Det er derfor grunn til å tro at dette vil ha fokus ved fremtidige tilsyn og i regelverksarbeidet.
Kommisjonen har ført opp NIBOR som kritisk referanseverdi
Kommisjonen har som kjent ført NIBOR til lista over kritiske referanseverdier brukt i finansmarkeder. Flere bestemmelser i referanseverdiforordningen vil da gjelde for NIBOR, blant annet uavhengig revisjon av NoRe sin etterlevelse av forordningen, og krav om lisens og informasjon om referanserenten skal tilbys på rettferdige, rimelige, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende vilkår. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komitemøte 10. desember 2021 og trådte ikraft fra 11. desember 2021 i henhold til opplysninger fra Finansdepartementet.
Utfasing av LIBOR
Utfasing av LIBOR har vært på agendaen en tid nå. LIBOR-regimet endte for mange valutaer 31. desember 2021.
For CHF LIBOR har Kommisjonen lovfestet en erstatning for de fire tenorene av CHF LIBOR som skal brukes i kontrakter og finansielle instrument som definert i MIFID II, inkludert men ikke begrenset til sparekontoer, boliglån og lån, herunder forbrukerkredittavtaler og småbedriftslån. Erstatningen påvirker ikke kontrakter som har blitt reforhandlet i forbindelse med opphør av CHF LIBOR. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett i referanseverdiforskriften. Beslutningen trådte i kraft 31.12.2021
EONIA til €STR
EONIA (Euro overnight index average) ble initiert avviklet i 2018 etter at den ikke ble ansett i overensstemmelse med referanseverdiforordningen. Det er antatt at det til tross for varsling om avvikling, er et betydelig antall kontrakter som er knyttet til EONIA. Kommisjonen har derfor utpekt en lovfestet erstatning for EONIA, som skal benyttes i kontrakter og finansielle instrument som definert i MIFID II, og hvor kontrakten eller det finansielle instrumentet ikke selv angir en reserveløsning eller reserveløsningen ikke anses egnet. Erstatningen til EONIA skal være basert på €STR pluss en spredingsjustering. Referanseverdien €STR fastsettes av den europeiske sentralbanken. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett i referanseverdiforskriften med ikrafftredelse 1. januar 2022.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.