Weekly 12/2023

Utkast forskrift låneformidlingsloven og endringer i finansforetaksforskriften på høring
Låneformidlingsloven ble som vi tidligere har omtalt vedtatt i slutten av 2022, med ikrafttredelse 1. juli 2023. Finansdepartementet har nå sendt Finanstilsynets forslag til forskrift til låneformidlingsloven og endring i finansforetaksforskriften mv. på høring med frist til 2. mai 2023 for å gi innspill. Fra forslaget har vi merket oss:

• Finanstilsynet foreslår å forby formidling av folkefinansiering til forbrukere. Dette skal skje ved å endre folkefinansieringsunntaket i finansforetaksforskriften § 2-18 slik at det ikke lenger skal gjelde for lån til forbrukere. Slik folkefinansiering vil da være finansieringsvirksomhet, som normalt rammes av konsesjonsplikt. Det anføres at dette vil samsvare best med forbudet mot å formidle lån fra andre enn finansforetak med tillatelse jf. låneformidlingsloven § 7-6. Som begrunnelse peker Finanstilsynet bl.a. på at dette vil sikre at forbrukerne møter profesjonelle långivere som er underlagt tilsyn og har klart definerte plikter etter bl.a. finansavtaleloven. Formidling av lån til næringsdrivende gjennom folkefinansieringsplattformer vil være tillatt når plattformene drives av finansmeglerforetak eller finansforetak.
• Presisering av at aksessoriske låneformidlere skal omfattes av reglene for oppdragsforetak i finansavtaleloven - inklusive kunnskaps- og kompetansekrav. Videre foreslås en angivelse av hvilke bestemmelser i låneformidlingsloven som skal gjelde for aksessoriske låneformidlere.
• Ulike krav til låneformidlingsforetak, som organisatoriske krav, kompetansekrav, krav til godtgjørelsesordninger, virksomhetsbegrensninger, anvendelse av forskrift om risikostyring og internkontroll, etc.
• Regler for EØS-foretak som driver låneformidling gjennom filial i eller grensekryssende til Norge.
• Unnta formidling på vegne av Husbanken og kommunene fra lovens anvendelsesområde.

Blant endringene som foreslås i finansforetaksforskriften finner man også generelle regler for finansforetak om godtgjørelse til ansatte med ansvar for kredittvurderinger og for ansatte som gir rådgivning til forbrukere, samt spesifikke kvalifikasjonskrav for ansatte. Det foreslås også kvalifikasjonskrav for ansatte i filial av EØS-foretak og EØS-foretak som yter ren grensekryssende virksomhet til Norge.

Forskrift til låneformidlingsloven er foreslått å tre i kraft 1. juli 2023, men med en nærmere angitt implementeringsperiode på ett år.

For aktører som driver låneformidlingsvirksomhet er det viktig å gjøre seg kjent med den nye loven med forskrift, og ta nødvendige grep for å overholde kravene som kommer med den. Har du spørsmål til lovforslaget eller trenger bistand vedrørende implementering av kravene etter ny lov, kan du gjerne kontakte oss her i Rime.

EU-domstolen om betalingstjenesteyters opplysningsplikt til betaler ved bestridte betalinger
EU-domstolen har i en prejudisiell avgjørelse uttalt seg om betalingstjenesteyters plikt til å gi informasjon om betalingsmottakeren jf. PSD I. Saken knyttet seg til belastninger som betaleren bestred. Slik vi oppfatter dommen, på de nærmere premisser den er avsagt, så mener domstolen at betalerens betalingstjenesteyter plikter å gi betaleren informasjon som gjør det mulig å identifisere mottakeren. Det er ikke tilstrekkelig at betalingstjenesteyteren har gjort sitt beste for å avdekke vedkommende mottaker.

EU-kommisjonen foreslår regulering av «Green Claims»
EU-kommisjonen har denne uken kommet med forslag til direktiv om «Green Claims» hvor målet er at forbrukere skal vite at produkter som markedsføres som «grønne» faktisk også er miljøvennlige, slik at de skal kunne velge alternativ som faktisk er miljøvennlige. Det foreslås derfor minimumskrav til underbygging og kommunikasjon dersom en bedrift fremsetter en miljøpåstand om sine tjenester eller produkter. Det stilles krav til uavhengig verifisering og vitenskapelige bevis for å underbygge påstander. Forslaget tar også for seg kravene for å bruke ulike merkeordninger som skal dokumentere overholdelse av miljøkrav. Foreløpig kan det se ut som om direktivet ikke vil rette seg mot finansielle tjenester, men dette gjenstår å se. Forslaget er sendt videre til Rådet og Europaparlamentet for behandling.

Endring i hvitvaskingsforskriften vedrørende høyrisikoland
Som vi omtalte i februar, så har EU lagt Kongo, Gibraltar, Mosambik, Tanzania og De forente arabiske emirater på listen over høyrisikoland; og Nicaragua, Pakistan og Zimbabwe er fjernet fra nevnte liste jf. delegerte forordning (EU) 2023/410. Hvitvaskingsforskriften er nå blitt oppdatert for denne endringen.

Finanstilsynet om rapporteringsplikten etter offentliggjøringsforordningen (SFDR)
Lov om bærekraftig finans trådte som kjent i kraft 1. januar 2023. Loven gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen (SFDR) i norsk rett. Etter SFDR artikkel 11 skal finansmarkedsdeltakere som tilbyr finansielle produkter som er omfattet av SFDR artikkel 8 eller 9, innta opplysninger som beskrevet i artikkel 11 første ledd i periodiske rapporter. Finanstilsynet har nå i et brev presisert at det mener at plikten til å gi opplysninger etter SFDR artikkel 11 i utgangspunktet ikke gjelder for årsrapporter for 2022, som skal offentliggjøres innen første halvår 2023.

Foretakene oppfordres likevel til i størst mulig grad å inkludere informasjonen i rapportene. Dersom forvaltere har opplyst om at et fond faller under artikkel 8 eller 9, mener tilsynet det er naturlig at artikkel 11 hensyntas ved utarbeidelse av rapport for 2022.

Interkommunale selskap – forslag til endringer i lånereglene
Kommunal- og distriktsdepartementet har lagt frem en proposisjon med forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper. Et mål har vært å harmonisere økonomibestemmelsene med kommuneloven 2018. For vår del har vi her merket oss at det forslås endringer i adgangen til låneopptak, samt nye regler om avdrag på lån.

Nye regler om søknad som kredittinstitusjon
Finanstilsynet har fastsatt endringer i CRR/CRD IV-forskrifta i form av implementering av forordning (EU) 2022/2580 og forordning (EU) 2022/2581. Dette gjelder hvilke opplysninger som skal oppgis ved søknad om tillatelse som kredittinstitusjon, samt bruk av maler og skjema. Endringen trer i kraft fra 18. juli 2023.

Endringer i verdipapirforskriften og i forskrift om likeverdighetsvurderinger etter EMIR
Finanstilsynet har fastsatt endringer i verdipapirforskriften (29. juni 2077 nr. 876) og forskrift 30. juni 2018 nr. 1085 om likeverdighetsvurderinger etter EMIR. Dette gjelder innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen vedrørende EMIR og MiFIR, nærmere bestemt:

• Forordning (EU) 2022/749 vedr. teknisk reguleringsstandard for nye rentereferanser som benyttes som referanse i OTC derivatkontrakter (endring verdipapirforskriften § 8-2 nr. 18)
• Forordning (EU) 2022/750 og forordning (EU) 2023/315 vedr. teknisk reguleringsstandard for overgangen til nye rentereferanser i visse OTC-derivatkontrakter og endring teknisk reguleringsstandard for claringplikt (endring verdipapirforskriften § 16-1 nr. 4, 5 og 6).
• Forordning (EU) 2023/314 vedr. teknisk reguleringsstandard for risikostyringsprosesser for OTC-derivater som ikke cleares gjennom en sentral motpart (endring verdipapirforskriften § 16-1 nr. 7)
• Forordning 2022/1859 vedr. tekniske gjennomføringsstandarder for formatet for søknader om registrering av transaksjonsregistre (endrer verdipapirforskriften § 16-4 nr. 1)
• Beslutning (EU) 2022/1683 og 1684 vedr. likestilling rammereglene for sentrale motparter i Colombia og Taiwan (EMIR)