Weekly 13/22

Publisert 02.04.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.

I denne utgaven:

Grønne vekstlån

Nærings- og fiskeridepartementet har introdusert «Grønne vekstlån», som skal være en låneordning forvaltet av Innovasjon Norge med formål å øke tempoet for grønn omstilling i næringslivet særlig med sikte på eksport.

For 2022 er det bevilget 100 millioner til tapsavsetninger, noe som gir rom for grønne vekstlån fra Innovasjon Norge på 300 millioner. Det er også forhåpninger om garantier fra InvestEU, slik at det kan ytes lån på inntil 600 millioner i 2022. Det er forventet at siden det offentlige stiller opp med gunstige lån, vil det være lettere for bedriftene å få privat finansiering.

Bedrifter som ønsker å få lån må fremvise et prosjekt som kvalifiserer til miljømål 1 i EUs taksonomi – å begrense klimaendringene. Det er fastsatt nærmere kriterier for innvilgelse og vilkår for lånene.

Innovasjon Norge har lagt ut nærmere informasjon om ordningen på sine nettsider.

Støtteordninger for bedrifter med eksponering mot Russland, Hviterussland og Ukraina

Regjeringen har sendt Stortinget forslag til fire støttetiltak for bedrifter som blir hardt rammet av Russlands angrep på Ukraina med påfølgende sanksjoner. Etter vedtakelse av ordningene og godkjennelse i ESA, vil det være mulig å søke om støtte og lån. Ordningene som er foreslått er kort fortalt:

  • Tilskudd til bedrifter som ikke har fått oppgjør på kontrakter med russiske, hviterussiske og ukrainske kunder

Bedrifter fra hele landet kan omfattes av tilskuddsordningen forutsatt at de har hatt minimum 50 prosent av omsetningen sin fra Russland, Hviterussland og/eller Ukraina. Tilskuddet kan dekke inntil 80 prosent av fordringene, og inntil EUR 400 000 til hvert foretak. Kontakter må som et utgangspunkt være inngått før 25. februar 2022, leveransene må skje innen utgangen av september 2022, og vedtak støtte må fattes innen 31. desember 2022. Det kan ikke gis støtte i strid med sanksjonsregelverket. Det er Innovasjon Norge som er tenkt satt til å forvalte ordningen.

  • Lånegarantiordning

Dette er en lånegarantiordning som tenkes lagt under Eksportfinansiering Norge (Eksfin), og visse sider av den kan minne om lånegarantiordningen som ble introdusert under pandemien. Bedrifter fra hele landet kan søke, forutsatt at de er ellers lønnsomme og har lidt likviditetsmangel som følge av Russlands aggresjon mot Ukraina. Bedriften må ha hatt minimum 40 prosent omsetning fra Russland, Hviterussland og/eller Ukraina. Lån kan som et utgangspunkt ikke utgjøre mer enn 15 prosent av bedriftenes årlige omsetning de siste tre årene, og garantiordningen skal dekke 90 prosent av lånet. Garantiene kan gis for lån på inntil NOK 50 millioner, og med løpetid på inntil seks år. Lånene kan brukes til å dekke driftsutgifter og finansiering av investeringer, og det må svares garantiprovisjon.

  • Lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge økes med 0,5 mrd NOK, en økning som er forbeholdt bedrifter i Øst-Finnmark.
  • 50 millioner kroner i distriktsrettede virkemidler gjennom Innovasjon Norge og Siva til Troms og Finnmark fylkeskommune.

Ikrafttredelse av Bankpakken

Vi har tidligere omtalt vedtakelsen av EUs Bankpakke i Norge, som består av regler om kapitalkrav for og krisehåndtering av banker og omfatter forordning (EU) 2019/876 (CRR2), direktiv (EU) 2019/878 (CRD5) og direktiv (EU) 2019/879 (BRRD2). Lovendringen ble vedtatt i 2021, og Finansdepartementet har nå varslet ikrafttredelse 1. juni 2022. Det varsles samtidig utarbeidelse av forskriftsregler som skal være klare til ikrafttredelsen, og departementet ber om innspill til forskriftene innen 4. mai 2022.

Delegering av myndighet fra Finansdepartementet til Finanstilsynet er samlet i nytt delegasjonsvedtak

Finansdepartementet har i en rekke sammenhenger delegert sin myndighet til Finanstilsynet. Frem til nå har denne delegasjonen vært spredt over ulike delegasjonsvedtak. For å effektivisere oversikten er delegasjonene nå samlet i ett delegasjonsvedtak.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi leverer juridisk bistand til bank- og finansbransjen med et effektivt og kompetent team. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss: