Weekly 16/22

Publisert 26.04.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.

Finansmarkedsmeldingen 2022 – særlig om regelverket på finansrettens område

Finansmarkedsmeldingen 2022 ble lagt frem for Stortinget sist uke. Den gir en oversikt over utviklingen i finansmarkedene og finansmarkedspolitikken. Den gir også en oversikt over avsluttet, pågående og forventet konkret regelverksarbeid. Det varsles med dette også noe om hva er i vente, og nedenfor lister vi opp noen av de varslede regelverksendringene:

  • Ny finansavtalelov: Det gjentas flere steder i meldingen at ny finansavtalelov forventes å tre i kraft 1. januar 2023. Dette er oss bekjent den første offisielle bekreftelsen på at loven vil tre i kraft tidligst fra årsskiftet.

  • Tilleggsfordeler ved kreditt/ny finansavtalelov: Det opplyses at Finanstilsynet forslag om å innta regulering av tilleggsfordeler som gis ved opptak av kreditt i ny finansavtalelov er til vurdering hos Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet vurderer etter det opplyste hvordan forslaget fra Finanstilsynet skal tas videre.

  • Gjeldsregister: Dagens gjeldsregistre inneholder fortrinnsvis oversikt over usikret forbruksgjeld. Dette har ledet til kritikk mot ordningen siden viktige gjeldsposter ikke vil fremgå av registrene. På den annen side utfordres omfattende registre av hensynet til blant annet personvern. Regjeringen opplyser imidlertid i Finansmarkedsmeldingen at den har igangsatt et arbeid med å vurdere utvidelse av dagens regelverk, i første omgang med gjeld som er pantesikret i boligeiendom og kjøretøy, men også andre former for gjeld vurderes tatt inn i ordningen.
  • Kontantoppgjør/ny finansavtalelov: Vi har tidligere omtalt forskriftsendringen om banker mv. sin plikt til å tilby kontanter jf. revidert bestemmelse i finansforetaksforskriften § 16-8. Det opplyses i Finansmarkedsmeldingen 2022 at Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med å se nærmere på hvordan en kan styrke retten til kontant oppgjør, herunder hvilke presiseringer som bør gjøres i regelverket. Kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge jf. sentralbankloven, og etter finansavtaleloven har en forbruker alltid rett til å gjøre opp med tvungne betalingsmidler hos en betalingsmottaker. Ny finansavtalelov videreførte prinsippet, samtidig som det i forarbeidene ble varslet et behov for å se på om dagens regler er hensiktsmessige. Regjeringen opplyser videre at den i 2022 tar sikte på å sette ned et utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover. Det er altså all grunn til å tro at det vil komme vurderinger og eventuelt forslag til reviderte reguleringer på dette området.
  • Anti-hvitvasking: Det opplyses at Finansdepartementet arbeider med å utarbeide en liste over stillinger og funksjoner som i Norge gir status som «politisk eksponert person». Det opplyses også at departementet vil innarbeide krav i EUs femte hvitvaskingsdirektiv slik at hvitvaskingsloven også omfatter enkelte aktører innen kunsthandel.
  • Gjeldsordningsloven: Det har vært høring av forslag til endringer i gjeldsordningsloven. En hovedhensikt med endringene som vurderes, er å effektivisere saksbehandlingen slik at det skal gå raskere å komme frem til en gjeldsordning for de som oppfyller vilkårene for det. I Finansmarkedsmeldingen 2022 opplyses det at Barne- og familiedepartementet arbeider med en lovproposisjon som planlegges framlagt for Stortinget våren 2023.
  • Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen: Stortinget vedtok 17. desember 2021 ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norsk rett. Loven vil settes i kraft når de to forordningene er innlemmet og trådt i kraft i EØS-avtalen. Finansdepartementet opplyser i Finansmarkedsmeldingen at det forventer at forordningene vil kunne tre i kraft i EØS-avtalen i løpet av tredje kvartal 2022.

For de av leserne som - på lik linje med oss - synes det kommer mye regelverk fra EU, så er det lite trøst å finne i Finansmarkedsmeldingen. Det opplyses at det ved begynnelsen av april 2022 var 133 EØS-relevante finansrettsakter som var vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi leverer juridisk bistand til bank- og finansbransjen med et effektivt og kompetent team. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

11.04.2022

Weekly 14/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer
02.04.2022

Weekly 13/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer
27.03.2022

Weekly 12/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer