Weekly 18/2023
Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.
I denne utgaven:
Ytelse av investeringstjenester fra foretak utenfor EØS
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om forskriftsregulering av adgangen til å yte investeringstjenester i Norge fra foretak utenfor EØS uten særskilt tillatelse. Forslaget går ut på at dette skal være tillatt forutsatt at det bare ytes investeringstjenester og drives investeringsvirksomhet overfor kvalifiserte motparter. Foretaket må ha tillatelse i hjemstaten som dekker de investeringstjenester det ytes i Norge og må være under tilsyn i hjemstaten. Det må også inngås en bilateral eller multilateral avtale om tilsyn mellom hjemlandstilsyn og Finanstilsynet. Hjemstaten kan heller ikke være på FATFs «black list» eller «grey list» med hensyn på hvitvaskingsrisiko og terrorfinansiering. Forslaget kommer i tillegg gjeldende unntak om «reverse solicitation» og kontraktskontinuitetsforskriften rettet mot britiske foretak.
Tvangsfullbyrdelse av en plikt til å stemme på generalforsamlingen i et aksjeselskap
Høyesteretts ankeutvalg har behandlet en sak om tvangsfullbyrdelse av en plikt til å stemme for visse vedtak på generalforsamlingen i et aksjeselskap. Plikten for den saksøkte aksjonæren til å stemme slik saksøkende aksjonær ønsket, var slått fast i en voldgiftsdom. Spørsmålet var om denne plikten kunne tvangsfullbyrdes enten ved at saksøker fikk stemme, eller ved at namsmyndigheten kunne stemme i tråd med dommen jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 første ledd. Lagmannsretten hadde lagt til grunn at det bare kunne pålegges mulkt så lenge plikten til å stemme ikke var overholdt.
Høyesteretts ankeutvalg kom til at dommen kunne tvangsfullbyrdes både ved at saksøker fikk stemme, og ved at namsmyndigheten kunne stemme i tråd med dommen. Som begrunnelse trekkes frem at saksøktes medvirkning ikke var nødvendig for å gjennomføre avgivelse av stemme på generalforsamling, siden saksøkte kunne gitt fullmakt til å stemme. Da var ikke handlingen personlig på en slik måte at den måtte gjennomføres av saksøkte selv, og kunne tvangsfullbyrdes ved at saksøker fikk stemme eller at namsmyndigheten fikk stemme.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
