Weekly 33/2022

Publisert 22.08.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.

Tolkningsuttalelse om ny finansavtalelov § 4-1
Justisdepartementet har kommet med en tolkningsuttalelse vedrørende forståelsen av ny finansavtalelov § 4-1. Bestemmelsen gjelder retten til kontoavtaler og betalingstjenester, og viderefører utgangspunktet fra gjeldende finansavtalelov 14 om at betalingstjenesteyteren ikke kan avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår uten saklig grunn. I tredje ledd første punktum er det imidlertid innført en ny bestemmelse som angir at «en betalingstjenesteyter kan avslå å yte tjenester utenfor EØS eller å inngå avtale med en kunde som ikke er bosatt eller registrert i EØS». Spørsmålet som var reist av Finanstilsynet til Justisdepartementet var om betalingstjenesteyteren i kraft av bestemmelsen kunne avvise betalingstjenester

  1. enkeltvis og etter eget forgodtbefinnende, så lenge mottaker er utenfor EØS, eller
  2. til et eller flere bestemte land utenfor EØS, i sin helhet, så lenge alle kunder/transaksjoner behandles likt, eller
  3. til alle land utenfor EØS, og for alle slike betalingstjenester.

Justisdepartementet konkluderer i sin tolkningsuttalelse med at det etter deres syn er naturlig å tolke bestemmelsen slik at den gir hjemmel for å avslå å yte tjenester utenfor EØS kun hvis betalingstjenesteyteren på generelt grunnlag ikke yter tjenester utenfor dette området (alternativ iii ovenfor). Avslag av enkeltvise betalingstjenester eller betalingstjenester til noen land må i tilfelle begrunnes i andre bestemmelser, eksempelvis etter saklighetskravet etter § 4-1 første ledd.

Tolkningen fremstår som fornuftig, men vanskelig å lese ut av lovens ordlyd.

Finanstilsynet har oppdatert sine retningslinjer for gjenopprettingsplaner for banker mv.
Banker, kredittforetak og finanskonsern skal etter finansforetaksloven § 20-5 utarbeide gjenopprettingsplaner. Finanstilsynet har nå kommet med et rundskriv 1/2022 med nye retningslinjer for slike gjenopprettingsplaner. Rundskriv 1/2022 skal være oppdatert for EBAs retningslinger (EBA/GL/2021/11), og erstatter tidligere rundskriv 10/2019.

Den nye kredittopplysningsloven har trådt i kraft 1. juli 2022
Lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven) ble vedtatt i desember 2019, men trådte først i kraft i juli i år. En vesentlig endring er at konsesjonsordningen for kredittopplysningsvirksomhet er fjernet. Det er også innført en rekke andre endringer i regelverket, blant annet at enkeltpersonforetak skal behandles som fysiske personer, og retten til å sette kredittsperre utvides til alle registrerte – herunder enkeltpersonforetak og juridiske personer.

Gjeldsregister – forslag om utvidelse av ordningen med pantesikret gjeld
Gjeldsinformasjonsordningen har blitt kritisert som mangelfull som følge av at blant annet pantesikret gjeld ikke fremkommer av registrene. Barne- og familiedepartementet har nå sendt på høring et forslag om at også avtalebasert pantesikret gjeld kan omfattes av ordningen. Også pantsettelse av varelager, driftstilbehør mv fra enkeltpersonforetak foreslås omfattet. Det foreslås derimot i denne omgang ikke rapporteringsplikt for offentlige institusjoner slik som Husbanken og Statens Pensjonskasse.

Begrunnelsen for forslaget til utvidelse, er å legge til rette for mer presise og fullstendige kredittvurderinger ved at også pantesikret gjeld kan trekkes inn i kredittvurderingen. Motargumentet har hovedsakelig vært personvernhensyn. Høringsfristen er 14. oktober 2022.

Endring finansforetaksforskriften – PSD2
Det er tatt inn endringer i finansforetaksforskriftens regler om betalingstjenester (PSD2) for norsk gjennomføring av felleseuropeiske regler om utveksling av opplysninger mellom kompetente myndigheter.

Endringer i CRR/CRD IV-forskriften
Det er kommet en rekke endringer i CRR/CRD IV-forskriften. Bakgrunnen er gjennomføring av EU-rettsakter i norsk rett. Endringene gjelder i hovedtrekk:

  • Oppdatering av tabell som spesifiserer sammenhengen mellom kredittvurderinger satt av eksterne kredittvurderingsbyråer og kredittkvalitetstrinn bestemt i kapitalkravsregelverket jf. forordningene 2021/2005 og 2016/1799, samt tidligere endringer ved forordninger 2018/634 og 2019/2028.
  • Visse endringer av minstekravet til likviditetsreserve (LCR) jf. forordning 2018/1620 og tilpasning av LCR-kravet til nytt likviditetsbufferkrav for OMF jf. forordning 2022/786.
  • Minimumskrav til tilsynsmyndigheters vurdering av foretakenes etterlevelse av krav til bruk av internmodeller for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko jf. forordning 2022/439.
  • Ny teknisk standard om konsolidering jf. forordning 2022/676.
  • Endringer i krav til meldinger om utøvelse av grensekryssende virksomhet jf. forordningene 2022/192 og 2022/193 som endrer forordningene (EU) 1151/2014 og (EU) 926/2104.
  • Endringsregler for teknisk standard for rapportering av referanseportefølje forordning (EU) 2021/2017 som endrer forordning 2016/2070.
  • Samling av offentliggjøringskrav til institusjoner underlagt CRR jf. implementeringen av forordningene (EU) 2021/637 og (EU) 2021/1018. Forordningene (EU) 1423/2013, (EU) 1030/2014, (EU) 2015/1555, (EU)2016/200, og (EU) 2017/2295 er opphevet.

Forslag om forbud mot returprovisjon ved formidling av spareprodukter
Finanstilsynet har i et høringsnotat fremmet et forslag om å forby returprovisjon ved formidling av spareprodukter. Forslaget innebærer et forbud mot å motta vederlag eller yte vederlag til andre enn kunden ved formidling av spareprodukter til ikke-profesjonelle kunder. Forslaget er sendt på høring, med frist til 18. november 2022 med å gi innspill.

EuSEF og EuVECA
Finansdepartementet opphevet 1. august 2022 midlertidig forskrift om anvendelse av forordning om europeiske fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF) og forordning om europeiske venturekapitalfond (EuVECA). Fra 1. august skal de to forordningene derfor anvendes med de endringer som følger av EU-forordning 2017/1991 ettersom innlemmelse av forordningen i EØS trådte i kraft 1. august.

Finanstilsynet om «finfluensere» og andre private som gir investeringsanbefalinger
Finanstilsynet har i en melding understreket at omtale av finansielle instrumenter, selv om den kommer fra privatpersoner eller såkalte «finfluensere», kan omfattes av regelverket om investeringsanbefalinger. Dersom omtalen er av en slik art at den omfattes, vil kravene til form og innhold for slike anbefalinger gjelde selv om den som kommer med omtalen ikke er profesjonell.

Forslag endringer i foretaksregisterregelverket – enkeltpersonforetak, NUF, tilgang fødselsnummer
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt et forslag til endringer i foretaksregisterregelverket på høring. Det sentrale innholdet i forslaget ser ut til å være:

  • Filialer av utenlandske virksomheter som skal registreres i Norge skal bruke betegnelsen «NUF» i navnet. Filialens navn skal også bestå av det utenlandske foretakets navn og organisasjonsform. Foretaksbetegnelser skal stå til slutt i foretaksnavnet, og foretaksnavnet skal kunne skrives med små og store bokstaver. Endringsforslaget er ikke upraktisk, blant annet for utenlandske finansforetak som driver i filial-form i Norge.
  • Lemping av registreringsplikten for enkeltpersonforetak.
  • Departementet foreslår derfor å utvide Enhetsregisterets og Foretaksregisterets adgang til å gi offentlige myndigheter mv. tilgang til fødselsnummeret og d-nummeret til fysiske personer som har en rolle i en virksomhet. Dette skal forenkle identifisering og bruk av informasjon.

Forslaget er sendt på høring med frist til 4. oktober 2022 for å komme med innspill.

Unntak fra finansforetaksloven for avtaler inngått av amerikanske styrker med finansforektak
Forskriftsunntaket som er innført har bakgrunn i samarbeidsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA. Det skal etter denne legges til rette for at amerikanske styrker kan inngå avtaler med finansforetak om å tilby banktjenester og andre finansielle tjenester som ivaretar formålene med avtalen uten å måtte oppfylle krav i blant annet finansforetaksloven.

 

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

09.04.2022

Rekonstruksjonsloven for restrukturering av selskap og gjeld

Les mer
10.04.2022

Bankrettstvister 2022: et blikk fremover

Vi bistår regelmessig våre klienter innen bank- og…

Les mer
03.02.2022

The Norwegian bankruptcy proceedings in a nutshell

Most people and businesses are from time to time a…

Les mer