Weekly 43/2023

I denne utgaven:

Rådet: Forbrukerrettsdirektivet overtar for fjernsalgsdirektivet
EUs regelverk om fjernsalg av finansielle tjenester har, som vi tidligere har omtalt, vært under revisjon. Det har siden vedtakelsen av direktiv 2002/65/EF om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere (omtalt som «fjernsalgdirektivet») og forbrukerrettsdirektivet (2011/83/EU) vært en betydelig utvikling i tilbud av digitale finansielle tjenester, ikke minst under Covid-19 pandemien. Det er også innført en rekke andre regelverk på finansrettens område som tilsier en ny vurdering av fjernsalgsreglene.

Plenumsvedtaket om nytt direktiv kom fra Europaparlamentet tidligere i høst etter en politisk avtale i juni, og nå foreligger også sanksjonen fra Rådet. Vedtakelsen innebærer at fjernsalgsdirektivet oppheves, og at det i stedet innføres et nytt kapittel i forbrukerrettsdirektivet. Forbrukerrettsdirektivet er gjennomført i angrerettloven i Norge. Norsk gjennomføring av fjernsalgsdirektivet ble overført fra angrerettloven til ny finansavtalelov ved vedtakelsen av sistnevnte i 2020. Det må derfor påregnes endringer i finansavtaleloven 2020 ved gjennomføring av det nye regelverket fra EU.

Fra endringene nevner vi endrede krav til når og hvilken pre-kontraktuell informasjon skal gis, rett til å kontakte et menneske ved bruk av chatbots, innføring av en «angreknapp», og økt beskyttelse mot «dark patterns». Flere generelle bestemmelser fra forbrukerrettsdirektivet vil også bli gjort gjeldende for finansielle tjenester, inkludert tiltak mot uoppfordret salg.

Dersom du har spørsmål til hvordan det nye direktivet vil påvirke tilbud av tjenester i Norge, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

EU-domstolen har avsagt en fortolkningsdom knyttet forbrukerkredittdirektivet 2008
Det følger av finansavtaleloven 2020 § 2-9 første ledd at «[v]ed tilbakebetaling av kreditt skal det betales renter, gebyr og andre kredittkostnader regnet frem til og med betalingsdagen». For fastrentekreditt er det nærmere regulering i § 2-10. Bestemmelsen i § 2-9 (1) skal gjennomføre forbrukerkredittdirektivet 2008 (direktiv 2008/48/EC) artikkel 16 (1).

EU domstolen har i en nylig avsagt dom tolket artikkel 16 (1) slik at en forbruker kan anmode kreditor om en kopi av kredittavtalen og all informasjon om tilbakebetaling av kreditten som ikke framgår av avtalen selv, men som er nødvendig for å verifisere beregningen av beløpet som kreditor skylder som følge av reduksjonen i de totale kredittkostnadene ved førtidig tilbakebetaling. Dette skal gjøre det mulig for forbrukeren å reise søksmål for å kreve tilbakebetaling dersom det er betalt for mye.

Vi er godt kjent med eksisterende forbrukerkredittdirektiv (direktiv 2008/48/EC) slik det er implementert i norsk rett, og med endringene som kommer med nytt forbrukerkredittdirektiv som ble vedtatt av EU i høst. Dersom du har spørsmål til dette regelverket, er du velkommen til å ta kontakt.

European Green Bond Standard (EUGBS) – sanksjon av Rådet og forslag til gjennomføring i norsk rett
European Green Bond Standard (EUGBS) er en frivillig standard som skal bidra til å øke miljøambisjonene i det grønne obligasjonsmarkedet. Gjennom forordningen ønsker man å regulere bruken av «European Green Bond». Standarden er frivillig, og kan brukes av alle typer utstedere og for alle typer av obligasjoner. Forordningen krever at midlene brukes til prosjekter som samsvarer med EUs taksonomi for miljømessige bærekraftige aktiviteter. Det er en fleksibilitetskvote hvor inntil 15% av provenyet fra en grønn obligasjon på visse vilkår kan allokeres til økonomisk virksomhet som ikke oppfyller de tekniske screening-kriteriene i de delegerte rettsaktene til taksonomiforordningen. Ved gjennomføring av forordningen innføres rapporteringskrav, krav til ekstern verifisering av oppfyllelse av forordningskrav, og registrering av de som skal verifisere hos ESMA.

Rådet sanksjonerte denne uken vedtaket fra Europaparlamentet. Forordningen skal etter dette begynne å gjelde i EU ett år og tjue dager etter at den er publisert i EU-tidende.

På norsk hold har Finanstilsynet utarbeidet et forslag til gjennomføring av reglene i norsk rett som nå er sendt på høring. Finanstilsynet foreslår at forordningen gjennomføres i verdipapirhandelloven hvor også prospektforordningen er gjennomført. Det har vært diskutert om forordningen burde knyttes til lov om bærekraftig finans, blant annet siden EUGBS er nært knyttet til taksonomiforordningen som er gjennomført i denne loven. Finanstilsynet mener imidlertid at det er en sterkere tilknytningen til prospektforordningen og reglene om såkalte EØS-prospekter slik gjennomført i verdipapirhandelloven. Det foreslås også visse nasjonale tilsynsmessige hjemler for virkemidler og tiltak.

EUGBS føyer seg inn i et omfattende regelverksinitiativ for bærekraftsregulering i finansbransjen, som vi tidligere har gitt omfattende omtale av.

EBA, EIOPA og ESMA med felles kriterier for uavhengige tilsynsmyndigheter i EU
ESA’ene (EBA, EIOPA og ESMA) har publisert felles kriterier for uavhengigheten til tilsynsmyndighetene i EU. Dette er oppfølging av en oppgave tildelt ESA’ene i 2020 til å fremme og overvåke uavhengigheten til tilsynsmyndighetene, og bygger på utredninger og kriterier fra 2021. Hensikten skal være å sikre rettferdige, effektive og transparente beslutninger fra tilsynsmyndighetene med sikte på å beskytte brukere av finansielle tjenester og styrke tilliten til finanssystemet.

Uavhengighetskriteriene er basert på fire grunnprinsipper:

1. Operasjonell uavhengighet – uavhengighet fra uberettiget påvirkning fra den overvåkede sektor og staten for øvrig, og hvor tilsynsorganet har tilstrekkelige juridiske fullmakter og operasjonelle ressurser.
2. Personlig uavhengighet - transparente regler for utnevnelse, valg og fjerning av medlemmer i tilsynsmyndighetens styrende organ, samt høye etiske standarder for medlemmene av tilsynsmyndighetens personell og styrende organer.
3. Økonomisk uavhengighet: Tilstrekkelige økonomiske ressurser for at tilsynsmyndighetene skal kunne oppfylle sine mandater.
4. Ansvarlighet og åpenhet, slik at tilsynsmyndighetene kan utføre sine oppgaver på en transparent og ansvarlig måte.

Kriteriene er tenkt brukt som verktøy for tilsynsmyndighetene til å styrke sin egen uavhengighet, og vil senere bli brukt av ESA’ene for å vurdere tilsynsmessig uavhengighet i EU.

Endring i høyrisikoland
EU har lagt Kamerun og Vietnam på listen over høyrisikoland. Endringen er også gjennomført i norsk forskrift. Rapporteringspliktige skal gjennomføre forsterkede kundetiltak ved kundeforhold og transaksjoner etter hvitvaskingsforskriften § 4-10.