Weekly 44/2022

Publisert 06.11.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post.

Finanstilsynet foreslår forskriftsregulering av pilar 2-prosessen
CRD 5 inneholder, som vi tidligere har omtalt, nye bestemmelser om pilar 2-krav og om kapitalkravsmargin. Finansdepartementet anmodet tidligere i år Finanstilsynet om å utarbeide et høringsnotat med utkast til regulering som skal gjennomføre reglene med de endringene som følger av CRD 5. Det har vært ønskelig å få en regulering av pilar 2-prosessen både av hensyn til EØS-rettslige forpliktelser og av rettssikkerhetshensyn.

Finanstilsynet har nå kommet tilbake med både et brev og et utkast til høringsnotat med tilhørende forslag til forskriftsregulering av pilar 2-prosessen. Finanstilsynets forslag går kort fortalt ut på at bestemmelsene i CRD 5 om pilar 2-krav og forventninger til kapitalkravsmargin gjennomføres i CRR/ CRD IV-forskriften nytt kapittel XIV. Det vil gi en mer detaljert regulering av hvilke situasjoner som skal føre til pilar 2-krav, hvilke krav som stilles til kapitalen som skal dekke pilar 2-krav, samt krav til kapitalkravsmargin.

Finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd forslås opphevet. Denne bestemmelsen gir Finanstilsynet adgang til å gi felles pålegg om tilsynsmessige tiltak, herunder pilar 2-krav, for en gruppe av foretak som er utsatt for samme type risiko. Bakgrunnen er at CRD 5 ikke inneholder tilsvarende bestemmelse.

Finanstilsynet foreslår høyere risikovektgulv for IRB-bankenes utlån til bolig og næringseiendom
Finanstilsynet har i et brev med tilhørende høringsnotat foreslått at gulvet for gjennomsnittlig risikovekt av IRB-bankenes engasjementer med pant boligeiendom og næringseiendom i Norge økes. For lån med pant i bolig foreslås det en økning fra 20 % til 25 %, og for lån med pant i næringseiendom foreslås det en økning fra 35 % til 45 %.

Vurderingen kommer som en følg av at kapitalkravsforordningen artikkel 458 fastsetter at slike gulv for risikovekting bare kan gjøres gjeldende i opptil to år, og vurderingen av fornyelse av tiltakene skal gjøres innen toårsperioden utløper. Gjeldende krav ble fastsatt i 2020, og derfor er Finanstilsynet bedt om å vurdere fornyelsen.

Finanstilsynets begrunnelse for videreføring og økning av gulvene er blant annet økt risiko for finansiell ustabilitet, høy gjeldsgrad i husholdningene og høye boligpriser, samt økning i priser på næringseiendom.

Finanstilsynets mener at kravene også bør gjøres gjeldende for utenlandske banker som opererer i det norske markedet, for å bidra til reguleringseffektivitet og til forsvarlig risikovekting av bolig- og næringseiendomslån for alle IRB-banker som opererer i det norske markedet. 

Endringer i verdipapirforskriften - virksomhet tilknyttet hovedvirksomheten på konsernnivå
Det er fastsatt endring i verdipapirforskriften for gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) 2021/1833. Forordningen gjør endringer i reglene om unntak fra krav om tillatelse til å yte investeringstjenester for de som handler varederivater, utslippskvoter eller derivater på utslippskvoter. Forordningen erstatter kommisjonsforordning (EU) 2017/592 og gir nye utfyllende bestemmelser til direktiv 2014/65/EU (MiFID II).

Finansdepartementet opplyser at lov om bærekraftig finans først vil tre i kraft i 2023
Med lov om bærekraftig finans vil offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen bli gjort til norsk rett. Loven ble vedtatt av Stortinget 17. desember 2021. Den vil imidlertid først kunne settes i kraft når de to forordningene er innlemmet og trådt i kraft i EØS-avtalen. EØS-komiteen vedtok 29. april 2022 å innlemme forordningene i EØS-avtalen, men vedtaket vil først tre i kraft når både Island og Liechtenstein har løftet sine konstitusjonelle forbehold. Etter det vi forstår er disse konstitusjonelle forbeholdene ikke løftet, og det skal være bakgrunnen for at ikrafttredelse nå utsettes til 2023.

Finansdepartementet opplyser at plikten til å gi informasjon som beskrevet i taksonomiforordningen artikkel 8 dermed ikke vil få anvendelse på årsrapporter som inneholder årsregnskap med balansedag 31. desember 2022.

EBA og ESMA om ESG
På EU-nivå er det stadig nye initiativer for å møte nåværende og fremtidige ESG-krav. Fra den siste tiden kan nevnes at ESMA har vedtatt å jobbe med åpenhet om ESG som en ny strategisk tilsynsprioritet. Videre har EBA publisert en rapport om integrering av ESG-risiko i tilsyn med verdipapirforetak mv.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

07.09.2022

Ny finansavtalelov trer i kraft 1.1.2023 – dette må banker og berørte foretak ha kontroll på

Ny finansavtalelov har vært på trappene en god stu…

Les mer
11.05.2022

Hva er åpenhetsloven, hvem omfattes av åpenhetsloven og hva innebærer den?

Åpenhetsloven er en norsk lov som pålegger større …

Les mer
09.04.2022

Rekonstruksjonsloven for restrukturering av selskap og gjeld

Les mer