Weekly 9/22

Publisert 06.03.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Det er vårt utvalg av endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Det er vårt utvalg av endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.

I denne utgaven:

Ikrafttredelse av «ny» forsikringsavtalelov og fastsettelse av forskrift
Vi har tidligere omtalt endringene i forsikringsavtaleloven som ble vedtatt for gjennomføring av det man kan kalle de privatrettslige sidene av forsikringsdistribusjonsdirektivet. Det er nå bestemt at lovendringene skal tre i kraft 01.07.2022.

Det er også fastsatt en ny forskrift til forsikringsavtaleloven, blant annet med utfyllende bestemmelser om opplysningskrav og god forretningsskikk, samt regler om standardformat for presentasjon forsikringsprodukter.

Det er betydelige endringer for forsikringsselskapene og andre aktører som er berørt av forsikringsavtaleloven. De fleste vil være godt i gang med arbeidet med implementering, og det er viktig å gjøre gode analyser av hvilke konsekvenser ny lovgivning får for den enkelte aktør og å tilpasse virksomheten til nye krav.  

Mer om økonomiske sanksjoner etter Russlands invasjon av Ukraina
EUs sanksjoner som følge av invasjonen i Ukraina, som vi også omtalte forrige uke, øker stadig i omfang og styrke. Utviklingen innebærer også at fokus ikke bare rettes mot Russland, men også mot Hviterussland og de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk som anses å støtte invasjonen. Sanksjonene preges videre av å være i utvikling fra det man kan kalle politiske beslutninger til bindende rettsakter, og det må forventes mer konkret regulering og ytterligere sanksjoner i tiden som kommer. For Norges del kommer at EUs rettsakter ikke er direkte bindende, selv om det er bekreftet at Norge vil følge sanksjonene fra EU.

For bank og finans kan følgende sanksjonsbeslutninger fra EU nevnes:

  • EUs liste over finansielle sanksjoner – European Union Consolidated Financial Sanctions List - er oppdatert, nå med totalt 702 individer og 53 selskaper oppført, herunder enkeltpersoner og selskaper i Hviterussland og i de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk som antas sentrale i støtten til invasjonen.
  • Utelukkelse av syv banker fra SWIFT-systemet samt nærstående til disse, med ikrafttredelse fra 12. mars 2022. Bankene er angitt som Bank Otkritie, Novikombank, Promsvyazbank, Rossiya Bank, Sovcombank, VNESHECONOMBANK (VEB), og VTB BANK.
  • Forbud mot å investere, delta eller på annen måte bidra til fremtidige prosjekter som er medfinansiert av det russiske Direct Investment Fund.
  • Forbud mot levering av euro-sedler til Russland eller til enhver fysisk eller juridisk person, enhet eller organ i Russland, inkludert regjeringen og Russlands sentralbank, eller for bruk i Russland. Det er satt opp nærmere unntak fra dette.
  • Forbud mot enhver form for utlån til og kjøp av verdipapirer utstedt av visse russiske banker og myndigheter (inkludert sentralbanken).
  • Frysing av eiendeler og finansieringsforbud for tre russiske banker.
  • Utvidelse av listen over statseide selskaper underlagt finansieringsforbudet.
  • Tiltak rettet mot den russiske eliten ved å forby deres store innskudd i EU-banker.

For norske bank- og finansaktører er det viktig å følge med på utviklingen i sanksjonsregelverket, og kontrollere egen aktivitet og kundebaser opp mot oppdaterte lister og bestemmelser. Alle penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer oppført i vedtatte sanksjonslister, skal som det klare utgangspunkt fryses og kan ikke stilles til rådighet.

Forlenget frist for utarbeidelse av årsregnskap for filialer
Finansdepartementet har fastsatt endringer i årsregnskapsforskriftene for banker og livs- og skadeforsikringsforetak som innebærer forlengelse av fristen for utarbeidelse av årsregnskap for norske filialer av utenlandske banker og livs- og skadeforsikringsforetak fra 30. mars til 31. mai. Bakgrunnen er at flere av disse filialene har opplyst at de har utfordringer med å holde gjeldende frist 30. mars, siden det må utarbeides fullstendig regnskap for foretaket filialen er en del av, før filialregnskapene kan utarbeides og sendes til norske myndigheter.

Finanstilsynet med oppdatert informasjon om forvalterregistrering
Den nye verdipapirsentralloven og CSDR trådte i kraft for deltakere i det norske markedet fra 1. mars 2022, noe vi tidligere har hatt omtale av. Loven aktualiserer spørsmål rundt forvalterregistrering siden regelverket er nytt, og Finanstilsynet har nå publisert oppdatert informasjon om forvalterregistrering etter den nye loven. Omtalen er imidlertid holdt generell, og dekker også forvalterregistrering av egenkapitalbevis i norske finansforetak m.v.

EBA anbefaler justeringer av den foreslåtte EU Green Bond-standarden for å tilpasse til verdipapirisering
Verdipapiriseringsforordningen ble gjennomført i norsk rett ved lovendring i finansforetaksloven i fjor (p.t. ikke trådt i kraft). I henhold til forordningen artikkel 45a skulle EBA innen november 2021 utarbeide en rapport om utvikling av et bærekraftig rammeverk for verdipapirisering.

Rapporten er nå publisert. EBA gir i rapporten uttrykk for at det er prematurt å etablere et dedikert rammeverk for grønn verdipapirisering. I stedet foreslår EBA at den kommende forordningen om European Green Bonds (EU GBS) også får anvendelse på verdipapirisering, forutsatt noen tilpasninger. Vi har tidligere omtalt regelverksutviklingen rundt europeiske grønne obligasjoner, hvor Kommisjonen har fremmet et forslag til forordning.

Datatilsynet med advarsel om overføring av data til Russland og Ukraina
I lys av den pågående konflikten har Datatilsynet anbefalt alle virksomheter som eksporterer personopplysninger fra Norge til mottakere i Ukraina og Russland – om å vurdere på nytt det rettslige grunnlaget for dataoverføringene. Bakgrunnen for slik eksport av personopplysninger kan typisk ha bakgrunn i outsourcing til databehandlere som har operasjon i Ukraina eller Russland.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Utvalgte artikler

27.02.2022

Weekly 8/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer
20.02.2022

Weekly 7/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer