Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.
I denne utgaven:
EU utvider sanksjonene etter Russlands invasjon av Ukraina
Det er enighet mellom EUs medlemsstater om utvidelse av tiltakene som følge av Russlands invasjon i Ukraina. På et overordnet nivå kan man si at enigheten tar sikte på å likestille sanksjoner mot Hviterussland med sanksjonene mot Russland. På denne måten søker EU å unngå omgåelser, eksempelvis gjennom Hviterussland.
Sanksjonene og tiltakene preges fremdeles av å være i utvikling fra det man kan kalle politiske beslutninger til bindende rettsakter, og det må forventes mer konkret regulering og ytterligere sanksjoner i tiden som kommer. For Norges del kommer at EUs rettsakter som et utgangspunkt ikke er direkte bindende i Norge, selv om det gjentas at Norge vil følge EU.
Kort oppsummert omfatter de omforente tiltakene fra EU-statene:
- Utelukkelse av bankene Belagroprombank, Bank Dabrabyt, og den hvitrussiske utviklingsbanken (the Development Bank of the Republic of Belarus) – samt deres hviterussiske datterselskap - fra SWIFT-systemet.
- Forbud mot visse transaksjoner med sentralbanken i Hviterussland.
- Forbud mot notering og levering av tjenester knyttet til hviterussiske statseide selskap.
- Forbud mot aksept av innskudd over EUR 100 000 fra hviterussiske statsborgere eller innbyggere, holde kontoer til hviterussiske kunder i verdipapirsentraler i EU, samt salg av euro-denominerte verdipapirer til hviterussisk kunder.
- Forby utlevering av eurosedler til Hviterussland.
- Inkludering av Russian Maritime Register of Shipping i finansieringsforbudet.
- EUs sanksjonsliste utvides til å omfatte til sammen 862 individer og 53 selskaper.
For bankene og de øvrige finansforetakene er det viktig å holde seg ajour med de ulike sanksjonene som er vedtatt og vurdere disse opp mot egen virksomhet og kundebase. Foretakene kan også etter omstendighetene være berørt av andre staters sanksjoner, eksempelvis fra US eller UK. Vi samarbeider med våre internasjonale søsterfirma i LAW for å klarlegge relevante sanksjoner og hvordan de skal håndteres.
EBA med uttalelse om konsekvenser av Ukraina-konflikten for finansforetak
De siste ukene har det vært mye fokus på sanksjoner i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Situasjonen vil også kunne medføre andre konsekvenser for banker og andre finansforetak, noe EBA tar opp i en uttalelse.
Et forhold som EBA tar opp er foretakenes behov for å gjøre en vurdering av internkontrollen opp mot nye sanksjoner og tiltak, med sikte på å sikre overholdelse av tiltakene og eventuelt tilpasse eller forbedre systemer og prosesser i lys av den nye situasjonen.
EBA oppfordrer også til en vurdering av de kort- og langsiktige risikoene finansforetakene står overfor i lys av den geopolitiske utviklingen. En slik vurdering bør hensynta virkningen av de økonomiske og politiske sanksjonene samt den økte økonomiske usikkerheten og sårbarhetene som oppstår som følge av den nåværende situasjonen.
Cyberrisiko er videre et spesifikt område som krever oppmerksomhet, og banker og andre finansforetak oppfordres til å vurdere hensiktsmessigheten av kontinuitetsplaner i lys av potensielt økt cyberrisiko.
Et siste forhold som tas opp av EBA er behovet for flyktninger til å få tilgang til betalingskontoer med grunnleggende funksjonalitet.
Selv om det ikke er kommet noen formell beslutning om at uttalelsen forventes fulgt opp i Norge, reiser den problemstillinger som åpenbart er relevante også for norske foretak og for virksomhet i Norge. Vi står selvfølgelig til rådighet for bistand i dette arbeidet.
MiFID II: ESMA med vurdering av nasjonale tilsynsmyndigheter og artikkel 16-anbefalinger til CySEC
ESMA, EUs verdipapirmarkedstilsyn, har gjennomført det de kaller en fagfellevurdering av seks nasjonale tilsyn og deres tilsyn med grenseoverskridende virksomhet til verdipapirforetak etablert i deres jurisdiksjon. Fokus var grenseoverskridende investeringstjenester som verdipapirforetak og kredittinstitusjoner yter til privatkunder ved bruk av MiFID II-pass. Det ble valgt ut seks nasjonale tilsyn i lys av omfattende grenseoverskridende virksomhet fra deres jurisdiksjoner, og disse var AFM (Nederland), BaFin (Tyskland), CNB (Tsjekkia), CSSF (Luxembourg), CySEC (Kypros) og MFSA (Malta).
I rapporten påpeker ESMA blant annet et behov for nasjonale tilsynsmyndigheter til å betydelig forbedre sin tilnærming i autorisasjonsarbeid, pågående tilsyn og håndheving, knyttet til verdipapirforetaks grenseoverskridende aktiviteter.
Det gis også to artikkel 16-anbefalinger (jf. ESMA-forordningen) til CySEC, som er en relativt alvorlig reaksjonstype fra ESMA. Anbefalingene til CySEC omfatter kort fortalt å øke de menneskelige ressursene dedikert til tilsyn med grenseoverskridende tjenester fra kypriotiske investeringsforetak, og å styrke CySECs tilsynsaktiviteter av slike foretak.
ESMAs vurdering knytter seg ikke til det norske markedet, men vurderingen kan påvirke tilsynet med aktører som yter grenseoverskridende tjenester til det norske markedet. Vurderingen gir også uttrykk for en intensjon om disiplinering i tilsynsarbeidet ved grenseoverskridende virksomhet, noe som er interessant også utenfor verdipapirområdet.
Rundskriv om ekstraordinære strømutgifter ved gjeldsordning og utleggstrekk
Barne- og familiedepartementet har publisert et rundskriv om ekstraordinære strømutgifter ved gjeldsordning og utleggstrekk. Rundskrivet gir anbefalinger om hvordan namsmannen kan behandle eventuelle betalingsvansker knyttet til forhøyede strømpriser som kan oppstå for personer med utleggstrekk eller som er under gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.