Weekly 14/22

I denne utgaven:

Høyesterett avklarer begrepet innsideinformasjon
Høyesterett har i en dom avklart innholdet i innsidebegrepet etter verdipapirhandelloven. Innsidereglene pålegger blant annet børsnoterte foretak informasjonsplikt og det gjelder et forbud mot innsidehandel. I saken hadde en lidt tap som følge av at et børsnotert selskap gikk konkurs. Investoren saksøkte styremedlemmene i det børsnoterte selskapet med krav om erstatning som følge av at styremedlemmene uaktsomt ikke hadde offentliggjort innsideinformasjon i rett tid.

Det sentrale spørsmål i dommen var hvorvidt kjennskap til en mulig fremtidig omstendighet bare kan utgjøre innsideinformasjon dersom det er sannsynlighetsovervekt for at omstendigheten vil inntre. Høyesterett opphevet her lagmannsrettens dom og kom til at det er tilstrekkelig med noe mindre enn sannsynlighetsovervekt for at kjennskap til en mulig fremtidig omstendighet skal kunne utgjøre innsideinformasjon. Ved avgjørelsen la Høyesterett vekt på EU/EØS-rettsakter som er implementert i norsk rett og en avgjørelse fra EU-domstolen.

Plikten til å tilby kontanter – revidert bestemmelse i finansforetaksforskriften
I henhold til finansforetaksloven § 16-4 skal banker i samsvar med kundenes forventninger og behov, motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter. Denne plikten og hvordan den kan overholdes har vært gjenstand for mye diskusjon opp gjennom årene. Nå har Finansdepartementet fastsatt en ny forskriftsbestemmelse om dette – opplyst å være § 16-8 – i finansforetaksforskriften. Det opprettholdes at enhver bank skal gi bankens kunder mulighet til innskudd og uttak av kontanter. Det presiseres at plikten kan skje enten i egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Dette må omfatte eksempelvis kontant i butikk-tjenester.

Plikten skal også norske filialer av utenlandske kredittinstitusjoner som tar imot innskudd i Norge, uten at vi kan se at den konsesjonsmessige grensen mellom innskudd og betalingstjenester (kontanttjenester) er problematisert.

PSD2 – sterk kundeautentisering – EBA publiserer RTS vedrørende unntaket for AISP
Med PSD2 kom krav om sterk kundeautentisering (strong customer authentication – SCA), noe som i praksis innebar krav til tofaktor-autentisering. EBA har nå kommet med en oppdatert versjon av sine Regulatory technical standards (RTS). Endringen innebærer på nærmere vilkår et obligatorisk unntak fra SCA når kundene bruker opplysningsfullmektiger (AISP) for å få tilgang til betalingsinformasjonen deres. Den oppdaterte versjonen av RTS vil tre i kraft etter sanksjonering av EUs besluttende organer.

Ytterliggere sanksjoner mot Hviterussland
Norge har innført ytterligere sanksjoner mot Hviterussland. De nye sanksjonene omfatter tiltakene som EU vedtok 2. mars (se vår omtale her) og 9. mars (se vår omtale her), som en reaksjon på Hviterusslands rolle og involvering i Russlands invasjon av Ukraina. Sanksjonene er gjennomført ved forskriftsendring.

Forslag om endringer av reglene om flaggeplikt i verdipapirhandelloven
Regjeringen har lagt frem forslag til Stortinget om nye regler i verdipapirhandelloven om flagging. Med dette skal deler av direktiv 2013/50/EU gjennomføres i norsk rett. Direktiv 2013/50/EU endrer rapporteringsdirektivet 2004/109/EF som blant annet regulerer investorers plikt til å flagge endringer i posisjoner. Endringene går blant annet ut på større grad av harmonisering av reglene, og en utvidelse av flaggeplikten til å dekke flere finansielle instrumenter. Det er også foreslått endringer i verdipapirhandellovens bestemmelser om forvaltningsmessige tiltak og sanksjoner.

Forlengelse av løpetiden for OMF - høringsnotat
Endringene i finansforetaksloven og verdipapirfondloven for å gjennomføre OMF-direktivet i norsk rett, som vi tidligere har nevnt, er nå vedtatt av Stortinget. Finanstilsynet har i forlengelsen av dette laget et høringsnotat med forslag til endringer i finansforetaksforskriften som tar for seg vilkår som kan utløse forlengelse av løpetiden for OMF. Forslaget er sendt på høring, og høringsfristen er 20.05.2022.

Samleproposisjoner
Finansdepartementet har lagt frem en samleproposisjon til Stortinget som inneholder diverse endringsforslag til regelverket på bank- og finansrettens område. Stikkordsmessig gjelder forslagene:

• Forslag til endringer i verdipapirhandelloven til gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2021/338 av 16. februar 2021. Direktivet er en del av EUs «Capital Markets Recovery Package», vedtatt på bakgrunn av covid-19-pandemien.
• Forslag om lovregler som vil gjennomføre direktiv (EU) 2019/1160 om endringer i UCITS-direktivet og AIFM direktivet om grensekryssende distribusjon av fond, samt gjennomføring av forordning (EU) 2019/1156 om forenklet grensekryssende distribusjon av fond, og regler som endrer EuSEF-forordningen, EuVECA-forordningen og PRIIPS-forordningen. Hensikten å redusere regulatoriske barrierer ved grensekryssende distribusjon av fond i EU og å sørge for en mer helhetlig praktisering av det såkalte passport-systemet og notifiseringsprosedyrer mellom nasjonale kompetente myndigheter.
• Forslag om korreksjon av AIF-loven § 3-9.
• Forslag om endring av regler om meldeplikt ved konserninterne engasjementer jf. finansforetaksloven § 18-4.
• Forslag til å la finansforetaksloven § 13-5 fjerde ledd (god skikk) gjelde også for finansforetak etablert i EØS som driver direkte grensekryssende virksomhet i Norge uten filial.
• Foreldelsesfristen for administrative sanksjoner etter hvitvaskingsloven § 49 foreslås utvidet fra to til fem år.