Weekly 4/22

Denne uken har vi sett på:

EBA publiserer bindende standarder for Pilar 3-redegjørelser om ESG-risiko
EBA har publisert et endelig utkast til standarder (ITS) for pilar 3-redegjørelser for ESG-risiko jf. krav fastsatt i CRR. Standardene tar sikte på at redegjørelsene skal bli mer sammenlignbare og følge angitte ratioer slik at informasjonen blir mer sammenlignbar for markedsaktører og andre interessenter.

Standardene baserer seg på å sette opp sammenlignbare opplysningsplikter og KPI’er, inkludert «green asset ratio» (GAR) og «bankingbook taxonomy alignment ratio» (BTAR), som verktøy for å vise hvordan institusjoner legger inn bærekraftshensyn i risikostyring, forretningsmodeller og -strategi, og slik bidra til Parisavtalens mål.

EBAs standarder skal være bygget på allerede eksisterende initiativ slik som «Task Force on Climate-related Financial Disclosures» (TCFD) fra «Financial Stability Board» (FSB). Men det er også definert egne maler, tabeller og instruksjoner for å sikre målene om blant annet sammenlignbarhet og konsistens i institusjonenes redegjørelser.

Rapport om norske finansforetaks investeringer og Parisavtalen
Tenketanken 2 Degrees Investing Initiative (2DII) har på initiativ fra Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennomført en undersøkelse av i hvor stor utstrekning norske finansforetaks investerings- og utlånsporteføljer møter målene i Parisavtalen. 41 norske finansforetak, som representerer mellom 70 og 90 prosent av forvaltningskapitalen i norske finansforetak, har deltatt frivillig i denne undersøkelsen som ble utført med verktøyet PACTA (Paris Agreement Capital Transition Assessment).

Rapporten viser blant annet at norske finansinstitusjoners har mindre eksponering mot klimautsatte sektorer (olje, gass, kull, mv) enn land som Sveits, Liechtenstein og Østerrike (hvor tilsvarende PACTA undersøkelser er gjort), og i kraftsektoren er eksponeringen mer rettet mot vannkraft og fornybar energi enn hva situasjonen er i det globale markedet. Rapporten peker imidlertid også på utfordringer med finansforetakenes investeringer sett opp mot målsettingene i Parisavtalen.

Rapporten vil slik vi ser det gå inn som et faktisk bakteppe for nåværende og fremtidig regulering av finansbransjen med tanke på miljø og bærekraft.

Hvitvasking: EEA EFTA-statene med felles høringssvar til EUs AML/CFT regelverkspakke og etablering av AMLA
EU Kommisjonen presenterte i juli 2021 en regelverkspakke med sikte på å styrke EUs regler og innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT). Sentralt i det foreslåtte nye regelverket er opprettelse av en ny EU-tilsynsmyndighet for bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme (AMLA - Anti-Money Laundering Authority), som også skal bidra til mer enhetlig AML/CFT-tilsyn i EU/EØS og styrket samarbeid om finansielle etterretning.

Island, Liechtenstein and Norway har nå gitt en felles høringsuttalelse til regelverkspakken. Generelt støttes styrking av eksisterende regelverk, men statene er kritisk til AMLAs overnasjonale karakter dersom den ikke legges under eksisterende tilsynsstruktur etablert gjennom ESA. Videre blir det understreket at direkte tilsyn på europeisk nivå bør begrenses til tilfeller der nasjonalt tilsyn åpenbart er dårligere på grunn av de overvåkede enhetenes karakter.

Personvern: European Data Protection Board med nye retningslinjer for avviksmeldinger
Datatilsynet har publisert European Data Protection Board (EDPB) sine nye retningslinjer for avviksmeldinger etter personvernregelverket. Retningslinjene er ikke spesifikke for bank- og finansbransjen, men absolutt relevante gitt den omfattende behandlingen av personopplysninger i bransjen. Et særtrekk ved disse nye retningslinjene er at de er noe mer praktisk innrettet på typesituasjoner som gjerne ligger til grunn for avviksmeldinger.

Bransjeaktørene bør som behandlingsansvarlige sette seg inn i retningslinjene, og iaktta retningslinjene i risikovurderingene samt ved utarbeidelse av rutiner og håndtering av databrudd.