Weekly 50/2022

Lov om låneformidling (låneformidlingsloven) trer i kraft 1. juli 2023
Låneformidlingsloven ble sanksjonert i statsråd 16. desember 2022, og det er besluttet at den skal tre i kraft fra 1. juli 2023. Loven gjennomfører det man kan kalle de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet i norsk rett, mens de privatrettslige delene av boliglånsdirektivet er gjennomført i ny finansavtalelov. Loven gjelder imidlertid for formidling av alle typer lån til forbrukere, ikke bare boliglån. Loven regulerer blant annet

• krav til tillatelse ved låneformidling,
• grensekryssende virksomhet,
• krav til ledelse og ansatte,
• forsikringsplikt,
• krav til virksomheten, og
• register over låneformidlere.

For aktører som driver låneformidlingsvirksomhet (finansagenter og finansmeglere) er det viktig å gjøre seg kjent med den nye loven og starte forberedelsene for å kunne overholde kravene som kommer med den. Har du spørsmål til lovforslaget eller trenger bistand vedrørende implementering av kravene etter ny lov, kan du gjerne kontakte oss her i Rime.

Ny regnskapsførerlov
Ny regnskapsførerlov er vedtatt av Stortinget og sanksjonert i Statsråd 16. desember 2022. Det er også fastsatt regnskapsførerforskrift samme dato. Loven trer i kraft 1. januar 2023. Loven vil erstatte den gjeldende regnskapsførerloven, lov 18. juni 1993 om autorisasjon av regnskapsførere. Ny lov er en modernisering av den gjeldende regnskapsførerloven, og stiller blant annet nærmere krav til skikkethet for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap.

Kapitalkrav
Det er kommet ulike vedtak på kapitalkrav for bankene: 

• Finansdepartementet har besluttet at systemrisikobufferkravet holdes uendret på 4,5 prosent. For standardmetodebankene utsettes kravet med ytterligere ett år, slik at de fortsatt skal benytte 3 prosent.
• Finansdepartementet har også besluttet at risikovektgulvene for IRB-bankenes bolig- og næringseiendomslån videreføres på dagens nivå. Finanstilsynets hadde her foreslått en økning slik vi skrev i uke 44/2022.
• Norges Bank har besluttet å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer for banker uendret på 2,5 prosent. Bufferkravet er nå 1,5 prosent, men som vi tidligere har omtalt er det besluttet øket til 2,0 prosent med virkning fra 31. desember 2022 og 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023.

ELTIF og pengemarkedsforordningen
Regjeringen har vedtatt at resten av lov om endringer i verdipapirfondloven mv skal tre i kraft fra 1. januar og 1. februar 2023. Med det vil ELTIF-forordningen, pengemarkedsfondsforordningen og tilsyns- og reaksjonsbestemmelser på fondsområdet få virkning i norsk rett.

Endring i forsinkelsesrentesatsen og standardkompensasjonen
Det er vedtatt endring i forskrift om forsinkelsesrente og kompensasjon for inndrivelseskostnader hvor forsinkelsesrenten endres fra 9,25 til 10,75 prosent p.a., og standardkompensasjonen endres fra 400 til 410 kroner. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2023.

Verdipapirhandelloven - endringsforslag
Regjeringen har foreslått å endre i verdipapirhandelloven for å gjennomføre til SMB-vekstmarkedsforordningen. Denne endrer igjen markedsmisbruksforordningen, prospektforordningen og MiFID II. Formålet er blant annet at små og mellomstore bedrifter lettere skal få tilgang på finansiering i kapitalmarkedet. Det er også foreslått endringer i fordeling utgifter til Finanstilsynet, og forlengelse av oppnevningsperioden for medlemmer i Bankenes sikringsfonds styre fra to til fire år.

Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse - høring
Regjeringen har fremmet et forslag om å innføre krav om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper. Dette skal gjelde for større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag. Forslaget skal være på høring til 13. mars 2023. Det finnes allerede regler om kjønnsrepresentasjon, blant annet i allmennaksjeselskap. I tillegg har EU vedtatt felleseuropeiske regler om kjønnsrepresentasjon i styrer.

Telefonisk inkassovirksomhet – rundskriv fra Finanstilsynet
Finanstilsynet har basert på et tematilsyn gitt ut et rundskriv 5/2022 om telefonisk inkassovirksomhet. Rundskrivet tar for seg god inkassoskikk ved telefonisk oppfølging av skyldnere.

EBA har publisert sitt veikart for bærekraftig finans
EBA har publisert sitt veikart for bærekraftig finans. Veikartet forklarer EBAs tilnærming for de neste tre årene med sikte på å integrere ESG-risikobetraktninger i bankrammeverket og støtte EUs arbeide for en mer bærekraftig økonomi.

Personvern – mer om Trans-Atlantic Data Privacy Framework (EU-U.S. Data Privacy Framework)
Vi skrev tidligere i år om at EU kommisjonen meldte at den var kommet til prinsipiell enighet med USA om det såkalte Trans-Atlantic Data Privacy Framework (EU-U.S. Data Privacy Framework), som skal være et nytt grunnlag for overføringer av personopplysninger mellom EU og USA.

Den tidligere avtalen om overføringer av personopplysninger fra EU til USA omtalt som «Privacy Shield», ble kjent ugyldig av EU-domstolen i dommen omtalt som «Schrems II». Det var særlig amerikansk etterretningsmyndigheters tilgang til opplysninger om europeiske borgere som førte til underkjennelsen av Privacy Shield. Dommen har gjort det vanskelig å overføre personopplysninger til USA, herunder å bruke amerikanske leverandører.

Med Trans-Atlantic Data Privacy Framework, vil det forhåpentligvis bli enklere og mer forutsigbart med overføring av personopplysninger mellom EU/EØS og USA. Løsningen innebærer at EU-kommisjonen kan fatte adekvansbeslutninger om at et område utenfor EØS har regler som ivaretar personvernet på en tilsvarende måte som land i EØS. En slik beslutning åpner for overføring av personopplysninger til området, tilsvarende som innenfor EØS. Løsningen åpner imidlertid bare for overføring til private, amerikanske virksomheter som har valgt å delta i ordningen I forhold til USA.

Det er forventet at regelverket kan være på plass i første halvdel av 2023, og at mekanismen kan tre i kraft etter at USA fullt ut har implementert de nye lovendringene som USAs president Joe Biden signerte i høst for å imøtekomme Schrems II.

Vi er ikke kjent med noen særskilt regulering av aktørene innenfor bank og finans, men gitt den betydelige behandlingen av personopplysninger som skjer i bransjen er dette interessant.