Weekly 12/22

Publisert 27.03.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.

I denne utgaven:

Trans-Atlantic Data Privacy Framework

EU kommisjonen har meldt at den har kommet til prinsipiell enighet med USA om det såkalte Trans-Atlantic Data Privacy Framework, som skal være et nytt grunnlag for overføringer av personopplysninger mellom EU og USA.

Den tidligere avtalen om overføringer av personopplysninger fra EU til USA omtalt som «Privacy Shield», ble kjent ugyldig av EU-domstolen i dommen omtalt som «Schrems II». Det var særlig amerikansk etterretningsmyndigheters tilgang til opplysninger om europeiske borgere som førte til underkjennelsen av Privacy Shield. Dommen har gjort det vanskelig å overføre personopplysninger til USA, herunder å bruke amerikanske leverandører.

Med Trans-Atlantic Data Privacy Framework som det nå er varslet enighet om, vil det forhåpentligvis bli enklere og mer forutsigbart med overføring av personopplysninger mellom EU/EØS og USA. Det er sagt at det arbeides med å utarbeide mer detaljerte og juridisk bindende dokumenter som skal vedtas på begge sider, og endelig regelverk ligger nok noe frem i tid.

Trans-Atlantic Data Privacy Framework må antas å bli direkte anvendelig også for norske aktører gjennom EØS. Vi er ikke kjent med noen særskilt regulering av aktørene innenfor bank og finans, men gitt den betydelige behandlingen av personopplysninger som skjer i bransjen er dette en interessant utvikling.  

Oppdaterte norske sanksjoner Russland - Ukraina

Vi har tidligere omtalt at den norske forskriften om restriktive tiltak knyttet til krenkelsen av Ukraina ble betydelig revidert 18. mars 2022 for å innarbeide det alt vesentlige av EUs sanksjonsregime som er vedtatt. Nå er forskriften endret for å ta inn også den fjerde sanksjonspakken fra EU som kom den 15. mars 2022. Vi har tidligere omtalt den fjerde sanksjonspakken fra EU her.

Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen – felles uttalelse fra EUs tilsynsmyndigheter

Før jul i år ble lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer vedtatt, og med denne ble det vedtatt at offentliggjøringsforordningen (EU) 2019/2088 (SFDR) og taksonomiforordningen (EU) 2020/852 (Taxonomy Regulation) skal gjelde som norsk lov. Loven er i skrivende stund ikke trådt i kraft da man avventer at de to forordningene blir innlemmet og trer i kraft i EØS-avtalen.

På EU-nivå er det fastsatt Regulatory Technical Standards (RTS) som forventes å gjelde fra 1.1.2023. EUs tilsynsmyndigheter har nå kommet med en oppdatert uttalelse med veiledning om interimsperioden til standardene gjelder, samt veiledning om tidslinjen for redegjørelser etter regelverket.

Evaluering av utlånsforskriften

Gjeldende utlånsforskrift ble vedtatt 9. desember 2020 med ikrafttredelse 1. januar 2021 og ble nærmere omtalt av oss i denne artikkelen. Utlånsforskriften var forutsatt å skulle bli evaluert innen 30. september 2022, og nå har Finansdepartementet sendt anmodningen om evaluering til Finanstilsynet.

I anmodningen er det særskilt bedt om en vurdering, formodentlig med tilhørende utredning, av om og - eventuelt hvordan - reguleringen bør omfatte flere typer lån enn forbrukslån og boliglån. Dette kan typisk omfatte lån med salgspant i bil og fritidsbåt. Finanstilsynets forslag til dagens forskrift inneholdt en slik utvidelse, men departementet tok det ikke inn og viste den gang til frykten for innstramminger i en tid med større økonomisk usikkerhet.

I anmodningsbrevet som er sendt nå bes det også om vurdering av sammenslåingen av de to tidligere forskriftene til én forskrift, og vurdering av restruktureringsbestemmelsen.

EBA med vurdering av nasjonale tilsynsmyndigheters arbeid med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT)

EBA har et pågående prosjekt med vurdering av nasjonale myndigheters tilsyn av bankene med sikte på tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det ble denne uken publisert en rapport med funnene fra denne rapporten. Rapporten har direkte relevans for de nasjonale tilsynsmyndighetene, men indirekte mener vi den sier noe om fokusområder fra EBA og dermed noe om hva vi kan forvente av fremtidig tilsyn på området.

Rapporten gir uttrykk for at det er positive utviklingstrekk på tilsynsområdet, slik som allokering av økte ressurser til arbeidet og fornuftige tilsynsreformer. Samtidig trekkes det frem utfordringer hvor det er forbedringspotensiale, nærmere bestemt:

  • Identifisering av AML/CFT risiko i banksektoren og i individuelle banker;
  • Omdanning av risikovurderinger til risikobaserte tilsynsstrategier;
  • Effektivisering av ressursbruken; og
  • Implementering av tilstrekkelige avskrekkende tiltak for håndtering av svakheter knyttet til AML/CFT.

For norske aktører kan man merke seg fokusområdene fra EBA, som vi forventer vil reflektere seg i tilsynsaktivitetene fra Finanstilsynet. Det skjer mye på området AML/CFT, som vi har omtalt, slik som opprettelsen av EUs Anti-Money Laundering Authority (AMLA) og EuReCa, fokus på uberettiget «de-risking» av kundegrupper, Finanstilsynets arbeid med oppdatering av sin veileder til hvitvaskingsloven, og en rekke tilsyn på hvitvaskingsområdet blant annet om etterlevelse av internrevisjonsplikten.

Motsyklisk kapitalbuffer økes til 2,5 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023 jf. vedlagte pressemelding.

Motsyklisk kapitalbuffer var 2,5 prosent frem til mars 2020, men ble da satt ned til 1 prosent i forbindelse med pandemiutbruddet. Bufferkravet har deretter blitt økt til 1,5 prosent i juni 2021 og til 2 prosent i desember 2021 med virkning fra henholdsvis 30. juni 2022 og 31. desember 2022. Med endringen som er vedtatt nå er bufferkravet tilbake på nivået før pandemiutbruddet.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Utvalgte artikler

20.03.2022

Weekly 11/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer
13.03.2022

Weekly 10/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer