Weekly 35/2023

I denne utgaven:

Lovtekniske endringer i finansavtaleloven og finansavtaleforskriften
Det er fastsatt endringer i finansavtaleloven og finansavtaleforskriften. Dette er lovtekniske endringer som innebærer at tjenester etter verdipapirfondloven skal likestilles med tjenester etter verdipapirhandelloven i § 3-1 sjette ledd (unntak fra alminnelige plikter), § 3-22 annet ledd a (unntak opplysningsplikt), og § 3-56 (anvendelse av bestemmelser om finansoppdrag).

Med dette flyttes bestemmelsene inn i lovteksten, i stedet for å ha de i finansavtaleforskriften § 1-2. Henvisningen til de standardiserte kredittopplysningskjemaene er også flyttet inn i lovens § 3-35 første ledd. Det er også rettet en skrivefeil i § 4-52 (statsforvalter).

Når det gjelder finansavtaleloven, skal vi som kjent skrive kommentarutgaven til denne for Universitetsforlaget og Juridika med publisering i 2024. Vi kjenner loven godt, men vil gjerne ha tips om tolkningsspørsmål eller andre utfordringer med loven som bankene og foretakene har opplevd. Send e-post til has@rime.no. 

Risikolån til miljøinvesteringer i skip
Regjeringen har kunngjort en ny ordning for å støtte miljøinvesteringer i skip som en del av landets grønne omstilling av skipsfarten. Fra og med 31. august 2023 kan bedrifter og prosjekter søke om risikolån gjennom Innovasjon Norge for å finansiere grønne investeringer i nærskipsfart, fiskefartøy, skip til havbruksnæringen, offshoreskip, ferger og hurtigbåter. Målet med denne Risikolåneordningen er å bidra til reduksjon av klimagassutslipp fra skip og fremme grønn teknologi i maritim sektor.

Risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip har en total låneramme på 470 millioner kroner for 2023. Innovasjon Norge vil håndtere søknader og vurdere prosjekter som kan motta støtte gjennom denne ordningen. Målet er å akselerere den teknologiske utviklingen innen miljøvennlige skip og redusere klimagassutslippene fra maritim sektor. Denne låneordningen bygger videre på tidligere initiativer, spesielt Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, som ble etablert i 2020. Ordningen innebærer statsstøtte og er en del av regjeringens bredere innsats for å fremme bærekraftige løsninger i skipsfarten.

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål til hvordan Risikolåneordningen kan brukes. 

OECDs oppdaterte retningslinjer for ansvarlig næringsliv
I juni 2023 oppdaterte OECD sine retningslinjer for ansvarlig forretningspraksis for flernasjonale selskaper. Disse retningslinjene dekker ulike områder som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, anti-korrupsjon, forbrukerinteresser, mv. Regjeringen har uttalt at den forventer at alle norske selskaper følger disse retningslinjene, spesielt selskaper med statlig eierandel. Dette krever at selskapene har systemer for å vurdere og håndtere konsekvensene av sin virksomhet på mennesker, samfunn og miljø, i tråd med internasjonale retningslinjer som OECDs aktsomhetsveileder.

OECDs retningslinjer er, sammen med FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP) og ILOs kjernekonvensjoner, de ledende internasjonale standardene for ansvarlig næringsliv. Aktsomhetskravet i åpenhetsloven og i EUs direktivforslag om tilbørlig aktsomhet bygger også på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Vi har innarbeidet de oppdaterte retningslinjene i vår rådgivning om åpenhetsloven. Dersom du har spørsmål til hvordan dette påvirker din bedrifts overholdelse av åpenhetsloven, ta kontakt med oss.

EU-delegasjonens halvårsrapport - Miljø og klima våren 2023
EU-delegasjonens rapport om klima og miljø våren 2023 er publisert. Det opplyses her at Klar for 55 (klimapakken) ble ferdigstilt våren 2023, under det svenske EU-formannskapet. På miljøsiden gjenstår fortsatt viktige lovgivningspakker. Blant de relevante beslutningene var vedtaket av en batteriforordning og interne posisjoner for økodesign for bærekraftige produkter. En viktig utvikling i norsk EU-politikk var signeringen av den grønne alliansen mellom Norge og EU, som åpner for samarbeid innen grønne sektorer og miljø- og klimaområdet.

Kapitalstruktur i sparebanker – utvalg satt ned til å vurdere
Regjeringen har opprettet et utvalg som skal vurdere kapitalstrukturen i norske sparebanker. Målet med utredningen er å sikre at sparebankene har tilstrekkelig gode egenkapitalinstrumenter til å dekke eventuelle tap i samsvar med det europeiske kapitalkravsregelverket. For at sparebankers egenkapital skal kunne regnes som ren kjernekapital og oppfylle kapitalkrav, er det blant annet krav til tilstrekkelig evne til å dekke tap som kan oppstå gjennom virksomheten. I lys kritikken fra EBA, er det behov for å utrede kapitalstrukturen i norske sparebanker nærmere. Det har også tidligere vært en høring på endringer i finansforetaksloven i denne forbindelse.  

Regelverket for sparebanker ble sist revidert i 2009, og det er behov for en grundig gjennomgang på grunn av endringer i både bank- og finansmarkedsreguleringen. Utredningen skal leveres innen 27. september 2024.