Weekly 46/2023

I denne utgaven:

Én av fem bryter åpenhetslovens redegjørelseskrav
Åpenhetsloven pålegger som vi tidligere har omtalt større norske og utenlandske virksomheter med tilknytning til Norge å utføre aktsomhetsvurderinger, redegjøre for disse og håndtere informasjonsforespørsler fra allmennheten. Banker, kredittforetak, finansieringsforetak, utenlandske filialer av kredittinstitusjoner og finansieringsforetak, mv., skal også følge loven.

I en kontroll av 500 tilfeldig utvalgte virksomheter, har Forbrukertilsynet avdekket at så mye som en femtedel av de kontrollerte ikke har publisert en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger på virksomhetens nettside. Funnene er svært alvorlige i tilsynets øyne. Selv om de aller fleste har offentliggjort en redegjørelse på egen nettside eller gjennom et konsern, mener tilsynet at kvaliteten er varierende og har bla. trukket frem følgende mangler:

• Manglende omtale av avdekkede negative forhold.
• Manglende redegjørelse for iverksatte eller planlagte tiltak.
• Kun generell omtale av åpenhetsloven, uten dato, signatur eller angivelse av perioden man redegjør for.
• Uklar angivelse av hvilke virksomheter i konsern redegjørelsen er ment å dekke.
• Uspesifikk vurdering av risiko knyttet til ulike forretningsområder innenfor konsern.

Forbrukertilsynet har også påpekt at mange virksomheter ser ut til å ha løst arbeidet med aktsomhetsvurderingene ved å sende ut skjemaer, code of conduct eller lignende, uten at man jobber videre med konkret risiko og tiltak. Dette er ikke tilfredsstillende. Forbrukertilsynet vil fortsette å kontrollere at pliktene i åpenhetsloven følges, og viser til at ved brudd på loven kan tilsynet gi forbud- og påbudsvedtak, samt økonomiske sanksjoner i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Pr. nå kan manglende overholdelse av loven resultere i sanksjoner i form gebyr på inntil fire prosent av årsomsetningen eller 25 millioner kroner – avhengig av hva som er høyest.

Vi i Rime har veiledet mange virksomheter, herunder banker og andre finansforetak, med vurdering av om de omfattes av lovens krav og hvordan virksomhetene kan opptre for å overholde de lovpålagte pliktene. Vi følger også utviklingen blant annet knyttet til reviderte retningslinjer fra OECD og den nye høringen vedrørende gebyrsatsene.

Dersom du har spørsmål til loven og overholdelse av dens krav, er du velkommen til å tak kontakt med oss.

Oppdaterte FATF-anbefalinger fokuserer på effektiv inndrivelse av kriminelle aktiva
I sine nylig oppdaterte anbefalinger, har FATF rettet oppmerksomheten spesielt mot effektiv inndrivelse av profitt fra kriminalitet for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Dette tiltaket er en respons på bekymringer uttrykt under FATFs ministermøte i 2022, hvor det ble påpekt at eksisterende tiltak for inndrivelse av kriminelle profitter var utilstrekkelige. Målet med disse forsterkede tiltakene er å eliminere den økonomiske gevinsten som motiverer kriminell aktivitet, og dermed redusere kapasiteten til organisert kriminalitet og terrorvirksomhet.

Vesentlige endringer inkluderer anbefalinger om:

• Nasjonal og internasjonal prioritering av inndrivelse av kriminelle aktiva.
• Konfiskasjon uten dom.
• Beslagleggelse av eiendeler som stammer fra kriminell aktivitet eller overstiger kjent lovmessig inntekt.
• Styrkede verktøy for tidlig arrest, beslaglegging og tilbakeholdelse av mistenkt kriminell eiendom.
• Krav om gjensidig anerkjennelse av foreløpige og endelige rettsbeslutninger mellom land vedrørende konfiskerte eiendeler.
• Understreking av viktigheten av effektiv kommunikasjon og "uformelt" samarbeid mellom land i prosessen med aktiva-inndrivelse.

FATF har oppdatert sin anbefaling nr. 8 om ideelle organisasjoner
Det er drøyt to tiår siden FATF rettet søkelyset mot terrororganisasjoners og terroristers misbruk av ideelle organisasjoner. Nå er anbefalingen oppdatert. Det er særlig påpekt behovet for å identifisere hvilke organisasjoner som omfattes av definisjon av «ideell organisasjon» som representerer en risiko for terrorfinansiering. Det er videre presisert at landene bør ha etablert fokuserte, proporsjonale og risikobaserte tiltak rettet mot ideelle organisasjoner, uten at disse i urimelig grad forstyrrer eller avskrekker fra ideelle virksomhet. Formålet skal være å beskytte ideelle organisasjoner mot misbruk til terrorfinansiering.

FATFs anbefaling nr. 8 henger også godt sammen med FATF rapporten som kom i oktober om misbruk av crowdfunding/folkefinansiering til terrorfinansiering, gjerne under dekke av at midlene går til humanitære eller med veldedige formål.

Etablering av arbeidsgruppe om elektroniske beredskapsløsninger
Etter forslag fra Norges Bank har Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe for å kartlegge og vurdere fungerende betalingsløsninger i situasjoner der eksisterende betalingssystemer er utilgjengelige, for eksempel som følge av ekstremvær, naturkatastrofer og dataangrep. 

Arbeidsgruppen skal utrede løsninger innenfor den eksisterende betalingsinfrastrukturen, samt andre uavhengige elektroniske beredskapsløsninger. Mandatet inkluderer en kartlegging av eksisterende betalingssystemer, identifisering av beredskapsscenarioer, samt å analysere og identifisere tiltak.